Sankt Helena er en øy i det sørlige Atlanterhavet,  4000 kilometer fra Rio de Janeiro i Sør-Amerika og 1950 kilometer fra grensen mellom Angola og Namibia i det sørvestlige Afrika. Øya måler opptil 8 kilometer nord-sør og 16 kilometer øst-vest. Arealet er 122 km2 og det er 4534 innbyggere (2016).

Sankt Helena er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sankt Helena, Ascension og Tristan da Cunha. Øya er mest kjent som Napoleons siste deportasjonssted fra 1815 til 1821. Hovedstaden er Jamestown.

Offisiell nasjonalsang er ’God Save the Queen/King’ (’Gud bevare dronningen/kongen). Den uoffisielle nasjonalsangen er ’My Saint Helena Island’ (’Min øy, Sankt Helena’).

Sankt Helena er navngitt etter St. Helena av Konstantinopel.

Sankt Helena har vulkansk opprinnelse og isolert beliggenhet. Terrenget er for det meste kupert og med små og spredte platåer og sletter. Høyeste punkt er Diana’s Peak, 818 meter over havet, og som i 1996 ble Sankt Helenas første nasjonalpark. Det er flere smale juv og daler med vassdrag og noen holmer ved kysten. Det er klipper med lite vegetasjon i lavere områder.

Klimaet er tropisk, marint og mildt, og preges av Benguela-strømmen i havet og en konstant passatvind. I Jamestown varierer temperaturene mellom 21-29 oC om sommeren (januar-april) og 18-24 oC resten av året. I sentrale områder er temperaturen 5-6 oC lavere. Årsnedbøren i høyere områder og på sørkysten, som har betydelig mer skydekke, er 750-1000 mm. Nedbøren på øyas nordlige leside, med Jamestown, er liten.

Sankt Helenas vegetasjon kan inndeles i en naken og klippefylt kystsone, en mellomsone der det vokser gress og blant annet gulltorn, trebregner, pilearter, poppel og skotsk furu, og en sentral sone med både naturlig hjemmehørende vegetasjon og plantet skog. Vanlige trær er seder, eukalyptus, eik og bambus. Minst 40 plantearter er endemiske (stedegne).

Det er ingen opprinnelige arter av pattedyr. Alle disse er innførte arter, blant annet kveg, esel, kanin, rotte, mus og ferale katter og hunder. I havet er det flere arter av hval og sel. Den eneste opprinnelige landfuglen er sankthelenalo (’wirebird’), mens blant annet beostær, javarisfugl og fasan er innførte arter.

Den største og tetteste bosetningen er Half Tre Hollow. Sankt Helenas befolkning er av europeisk (hovedsakelig britisk), blandet europeisk, asiatisk og afrikansk opprinnelse. Lokalt kalles befolkningen ’Saints’. Englesk er det eneste språket.

De fleste (81 prosent i 2008) tilhører den anglikanske kirke. Det er en egen biskop bosatt på Sankt Helena. Andre trossamfunn er romersk-katolikker, Jehovas vitner, baptister, Frelsesarmeen, syvendedagsadventister, Den Nyapostoliske Kirke og bahá’i.

Forventet levealder ved fødsel er 82,6 år for kvinner og 76,6 år for menn (2016).

Øya har et lite hospital.

Sankt Helena er et parlamentarisk demokrati og britisk territorium med begrenset selvstyre. Statsoverhode er dronning Elizabeth 2. Hun har utnevnt en guvernør for Sankt Helena, Ascension og Tristan da Cunha, som representerer henne. Siden 2016 har det vært Lisa Phillips.

Sankt Helena er inndelt i åtte distrikter. Distriktene utgjør egne valgkretser. De fire mest befolkede distriktene har to representanter, og de øvrige distriktene én representant hver, til den rådgivende forsamlingen.

Omkring to tredjedeler av koloniens budsjett dekkes av britiske subsidier. Resten kommer fra salg av frimerker, toll og havneavgifter.

Mindre enn en tredjedel av Sankt Helena egner seg til jordbruk og skogdrift. Det dyrkes blant annet mais, poteter, grønne grønnsaker. Produksjon av fiber av planten newzealandsk lin ble nedlagt i 1965. I ettertid har Sankt Helenas økonomi vært svekket. Tunfisk fiskes i farvannet omkring Sankt Helena, fryses og eksporteres. Det er nesten ingen industri.

Sankt Helena har beskjeden turisme.

Egen valuta er Sankt Helena pund (SHP) = 100 pence.

Sankt Helena ble oppdaget i 1502 av den portugisiske sjøfareren João da Nova Castella. I 1588 besøkte den engelske sjøfareren Thomas Cavendish øya under en verdensomseiling. Sankt Helena ble snart en anløpshavn for skip på ruten mellom Europa og Ostindia. Nederlendere kan ha okkupert øya mellom 1645 og 1651, men i 1659 tok Det engelske ostindiakompani den i besittelse og etablerte den første engelske bosetningen. Etter en kortvarig nederlandsk okkupasjon i 1673 bekreftet ostindiakompaniet eierskapet. Den gangen var nesten alle innbyggerne innførte slaver. Innførsel av slaver ble ulovlig i 1792. Tidlig på 1800-tallet kom kinesiske arbeidere. I perioden 1826-1836 fikk alle slaver på Sankt Helena frihet. I 1844 ble det opprettet en britisk marinebase for å kontrollere forbudet mot slavehandel.

Den fjerne beliggenheten førte til at Napoleon Bonaparte ble internert på gården Longwood fra 1815 til sin død 1821. Øya var underlagt Det britiske ostindiske kompanis kontroll til 1834, da Sankt Helena ble en britisk kronkoloni (til 1981). Øya var en viktig kullstasjon til 1869, da Suezkanalen åpnet, noe som førte til at færre fartøyer anløp Sankt Helena. Zulukongen Dinuzulu kaCetshwayo var internert på Sankt Helena fra 1890 til 1897. Mellom 1900 og 1902 ble mer enn 6000 boere holdt i fangenskap på øya; befolkningen var i 1901 tidenes største, med 9850 personer.

Ascension ble underlagt Sankt Helena i 1922 og Tristan da Cunha i 1938. Det var ingen militær aktivitet på Saint Helena under andre verdenskrig. Produksjonen av linfiber opphørte i 1965, noe som svekket øyas økonomi. Befolkningen mistet i 1981 retten som ”statsborgere i Storbritannia og koloniene”, og dermed retten til arbeidsopphold i Storbritannia. De måtte ta lavtlønnet arbeid for øymyndighetene. Eneste utvei for mange ble å ta arbeid på Ascension og Falklandsøyene. I 2002 ble britisk statsborgerskap gjenopprettet for øyboerne, og de avhengige områdene ble britisk oversjøisk territorium. I 2009 fikk Sankt Helena, Ascension og Tristan da Cunha en ny grunnlov som ga dem lik status og felles gruppering.

En ny flyplass ble ferdigbygd i 2015, men er ennå ikke (2017) åpnet for regulær flytrafikk på grunn av problematiske vindforhold.

Undervisning er obligatorisk og gratis for barn i alderen 5-16 år. Det er tre barneskoler for elever i alderen 4-11 år og én videregående skole for elever i alderen 11-18 år.

Radio Saint Helena var i drift mellom 1967 og 2012. Øya var uten radiosendinger fra desember 2012 til mars 2013, da Saint FM Community Radio begynte sendinger. Flere fjernsynskanaler tas inn.

Det er to lokalaviser på internett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.