Åndedrett eller respirasjon er en samlebenevnelse for de mekanismene som inngår i utvekslingen av oksygen og karbondioksid mellom en levende organisme og dens omgivelser. I de fleste dyreorganismer må oksygen stadig tas opp og karbondioksid stadig skilles ut for at livsprosessene skal holdes i gang.

Hos dyr er det utviklet egne organer av ulike typer hvor dette ytre åndedrett finner sted, såkalte åndedrettsorganer eller respirasjonsorganer. Disse åndedrettsorganene kan for eksempel være gjeller, som hos fisk, eller lunger, som hos mange luftåndende dyr. Hos fugler er lungene til dels foldet inn i hulrom i knoklene.

Insekter besørger sitt åndedrett gjennom et finkalibret kanalsystem (trakeer), som sørger for at gass kan strømme rundt i organismen. Av andre viktige typer åndedrettsorganer finnes ytre gjeller (krepsdyr, amfibielarver), boklunger eller trakélunger (edderkoppdyr), bokgjeller (hesteskokrabbe, dolkhale), vannlunger (sjøpølser) og gjelleblad (muslinger). Også huden deltar hos noen dyr som åndedrettsorgan (for eksempel hos en del amfibier).

Hos fosteret skjer det ytre åndedrett gjennom morkaken (placenta), der utvekslingen av oksygen og karbondioksid foregår mellom fosterets og morens blod.

For at det indre åndedrett skal kunne foregå kontinuerlig, må nytt oksygen hele tiden bringes til, og avgitt karbondioksid må fjernes fra cellenes omgivelser. Dette skjer ved at blod i de minste blodårene, hårrørsårene, stadig strømmer nært forbi alle celler og tar opp karbondioksidet gjennom diffusjon (se blod og blodomløpet).

Blod som har vært i kontakt med organismens celler, er blitt venøst, det vil si at det er rikt på karbondioksid og fattig på oksygen. Det ytre åndedrett foregår ved at dette venøse blodet i åndedrettsorganet bringes i nær kontakt med luft eller vann i det omgivende miljø. I eller ved åndedrettsorganet må igjen luft eller vann stadig skiftes ut for å få tilgang på nytt oksygen.

I lunger skjer luftfornyelsen som følge av åndedrettsbevegelsene eller pustebevegelsene, som gir rytmiske utvidelser og reduksjoner av brystkassens volum. Disse åndedrettsbevegelsene, som ofte omtales som det mekaniske åndedrett, forårsakes av kontraksjoner i brystveggens muskulatur og mellomgulvet. Ved inn- og utpustinger som følge av åndedrettsbevegelsene fornyes luften i de små lungeblærene, alveolene, slik at gassammensetningen her holdes nær konstant. Dette kalles alveoleventilasjonen eller, noe forenklet, lungeventilasjonen.

Hårrørsårene i lungene ligger tett inntil alveolene, og det passerende venøse blodet blir arterielt (oksygenrikt) ved å oppta oksygen fra, og avgi karbondioksid til, luften i alveolene.

Det ytre åndedrett med åndedrettsbevegelsene er finregulert fra spesielle områder i hjernen, de såkalte respirasjonssentrene. Fra disse sentrene reguleres åndedrettsbevegelsene og lungeventilasjonen slik at partialtrykket av karbondioksid og oksygen i lungealveolluften og i arterieblodet holdes tilnærmet konstant.

Respirasjonssentrene (el. åndedrettssentrene) i hjernen mottar gjennom nerveimpulser informasjon om behov for endret åndedrett fra arbeidende muskler. Beskjeden sendes både fra lungene selv og ikke minst fra såkalte kjemoreseptorer. Kjemoreseptorer er spesialiserte strukturer som reagerer på endringer i partialtrykkene av oksygen og karbondioksid i arterieblod og på endringer i surhetsgraden (pH) i mellomcellevæsken i hjernen.

Sentrene stimuleres (og åndedrettet øker) når for eksempel surhetsgraden og karbondioksidinnholdet øker i det omgivende hjernemiljøet eller i arterieblodet. I muskler som arbeider, inntrer kjemiske endringer i væsken mellom muskelcellene, og dette resulterer i nerveimpulser som når frem til, og som stimulerer respirasjonssentrene i hjernen.

Ved behov for mer oksygen og større utskillelse av karbondioksid, slik som ved fysisk arbeid, øker følgende omfanget av det ytre åndedrett. I hvile vil et voksent menneske ta 12–16 åndedrag per min, hvert av dem på ca. ½ liter luft, slik at det pustes inn og ut ca. 7 liter per minutt. Ved hardt arbeid kan omfanget øke til ca. 70 liter luft per minutt eller mer. Økningen skjer både ved at åndedrettsbevegelsene blir mer frekvente, og ved at hvert åndedrag blir dypere. Jfr. respirasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.