Emys orbicularis

Emys orbicularis, europeisk kjerrskilpadde. Foto fra: Aqua, Silkeborg, Danmark

Emys orbicularis

Emys orbicularis, europeisk kjerrskilpadde. Foto fra: Aqua, Silkeborg, Danmark

Europeisk kjerrskilpadde er en reptilart i familien sumpskilpadder. Arten lever både i vann og på land.

Faktaboks

Også kjent som
europeisk sumpskilpadde ; European pond turtle
Vitenskapelig navn
Emys orbicularis
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Fremmedartstatus i Norge
LO – Lav risiko
Global rødlistestatus
NT – Nær truet

Den er utbredt fra Nordvest-Afrika gjennom Europa til Det kaspiske hav og Midtøsten. Nord for Alpene er arten den eneste naturlig forekommende skilpadden. I varmetiden etter siste istid hadde den en større utbredelse og fantes da i Skåne og Danmark. Også i dag kan den finnes i Danmark og Sør-Sverige, men det skyldes sannsynligvis utsetting.

Europeisk kjerrskilpadde er svært sky og gjemmer seg i vannet når man er 50 meter unna den. Det er derfor lett å overse en forekomst av arten i naturen. Ryggskjoldet er cirka 20 centimeter langt, bare svakt hvelvet og brunt eller svart med gule streker og prikker. Føden består av amfibier og andre mindre dyr. De voksne spiser også en betydelig mengde plantemateriale.

Beskrivelse

Det ovale ryggskjoldet er cirka 20 centimeter langt, men kan variere fra 12 til 38 centimeter hos voksne. I motsetning til landskilpaddene er ryggskjoldet bare svakt hvelvet, og arten har svømmehud mellom tærne. Unge individer har en langsgående kjøl midt på ryggskjoldet, men denne forsvinner med alderen. Ryggskjoldet er olivenbrunt eller helt svart med gule streker og små flekker. Hos hannen er flekkene tilfeldig fordelt, mens de hos hunnen kan være ordnet i et stripemønster. Det store bukskjoldet varierer fra skittengult til helt svart. Det deles i en fremre og en bakre del av en spalte. Halen er forholdsvis lang. Hos hannen utgjør den 2/3 av ryggskjoldets lengde, hos hunnen 1/2. Hunnen er større enn hannen. Hunnen har gule øyne, mens hannen har røde øyne.

Utbredelse

Europeisk kjerrskilpadde er den eneste representanten for familien sumpskilpadder utenfor Amerika. I store deler av Europa er det den eneste naturlig forekommende skilpadden, spesielt nord for Alpene. Arten har en vid utbredelse fra Nord-Afrika (Marokko, Algerie, Tunisia) gjennom det sørlige og sentrale Europa, nord til Østersjøen (Litauen og Latvia) og øst til Det kaspiske hav og Midtøsten. På Korsika, Sardinia og Balearene er den trolig naturalisert etter utsetting. I den postglasiale varmetiden hadde den en mer nordlig utbredelse og fantes i Danmark, Sverige (Skåne), Finland, Nederland og England. Man regner med at den koloniserte Sverige for 9860 år siden. De yngste funnene fra Sverige er rundt 2800 år gamle mens de yngste danske er omtrent 700 år. De voksne kunne overleve det nordiske klimaet etter varmetiden, men det var for kaldt til at eggene kunne utvikle seg. Det diskuteres om isolerte forekomster kan ha overlevd i Norden. Dette er vanskelig å avgjøre siden arten har vært vanlig å holde i fangenskap, og mange har rømt og etablert bestander i det fri. Den ble satt ut på Sjælland rundt 1890 (Sorø Sø), og bestanden eksisterte i det minste fram til 1970, sannsynligvis supplert med nye utsettinger. En forekomst i Midt-Jylland fantes i hvert fall ennå i 1996, men disse har vist seg å være utsatt, kjøpt på et marked i Slovenia. Utsatte individer finnes også i Sverige.

Habitat

Arten lever både i vann og på land. Den foretrekker våtmarker omgitt av skog. Man finner den helst i mindre vannforekomster med stillestående eller langsomt strømmende vann, med bløtbunn (mudder eller sand) og mye vegetasjon, gjerne med busker som henger utover vannet. Dammer, sumper, innsjøer, grøfter, bekker og kanaler er alle tilholdssteder for arten. Den behøver solrike mikrohabitater der den kan solbade, som trestammer som stikker opp av vannet, steiner og lignende. Ved kysten kan den forekomme i brakkvann. Arten kan foreta lange vandringer over land og er funnet inntil fire kilometer fra nærmeste ferskvann.

Status

Den europeiske kjerrskilpadden er klassifisert som nær truet. Bestanden har gått sterkt tilbake mange steder, og den er nå svært sjelden i Tyskland, Frankrike, Polen, Tsjekkia, Slovakia og Baltikum. I Sveits ble den utryddet i begynnelsen av det 20. århundre, men gjeninnført i 2010.

Habitatødeleggelse og -fragmentering er den viktigste trusselen mot arten. Bygging av nye veger skaper barrierer for vandringer og fører til mange trafikkdrepte skilpadder. Introduksjon av den dominerende amerikanske arten rødøreterrapin har også ført til at mange bestander av kjerskilpadder har gått tilbake.

Levevis

Arten er livlig, beveger seg raskt også på land og svømmer godt. Den er sky og dykker ned i vannet ved den minste forstyrrelse. Et menneske 50 meter unna utløser fluktrespons. Dette bidrar til at arten er vanskelig å finne og lett å overse. Den bruker mye tid på å sole seg, særlig tidlig på dagen. Når kroppen er tilstrekkelig oppvarmet, begynner den å jakte. I nordlige områder hibernerer den om vinteren, ofte nedgravd i mudder på bunnen av dammen. Den er da helt avhengig av hudånding. Arten kan tåle noe frost. Lengst sør kan den estivere om sommeren for å unngå den sterkeste heten.

Føde

Den jakter aktivt både på land og i vann. Under jakten forfølger den sitt bytte. Amfibier kan utgjøre inntil 40 prosent av dietten. I tillegg til frosk og salamandere spiser den også fisk, meitemark, insekter, krepsdyr, snegler og muslinger. Mens yngre dyr hovedsakelig er rovdyr, kan plantekost utgjøre en betydelig andel av de voksnes fødevalg.

Reproduksjon

Tidspunktet for reproduksjon varierer med breddegraden. Paringen skjer vanligvis i mars-mai og eggleggingen i mai-juli. Hunnen oppsøker en tørr, solvendt, søreksponert skråning med lav vegetasjon. Der graver hun en reirgrop ved hjelp av bakbeina og legger eggene om natten. Reiret kan ligge inntil én kilometer fra vann. Kullet består av 5-10 (3-20) egg. Samme hunn kan legge flere kull hver sesong. Eggene er hvite, 30-39 millimeter lange og 18-22 millimeter brede.

Ungene klekkes i august-oktober. Det er vanlig at ungene overvintrer i reiret. Først neste vår graver de seg ut og begir seg til vannet. Ved 25 grader Celsius klekker eggene etter cirka 80 dager. Faller temperaturen under 20 grader, dør fosteret. Egg som utvikler seg ved 24-28 grader blir hanner, mens 96 prosent av eggene som utvikler seg over 30 grader blir hunner.

Lengst i nord går det kanskje 4-5 år mellom hver gang et reproduksjonsforsøk fører til unger som overlever. Nyklekte unger har nesten rundt ryggskjold, 20-28 millimeter i diameter, stort hode og en hale som er like lang som ryggskjoldet. Av farge er de brunaktige. Arten blir kjønnsmoden 10 (6-20) år gammel, når ryggskjoldet er 9-18 centimeter.

Den europeiske kjerrskilpadden kan bli minst 120 år gammel, men 40-60 år er nok mer vanlig.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

europeisk kjerrskilpadde
Emys orbicularis
Artsdatabanken-ID
1614
GBIF-ID
8909809

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg