Oksosyrer, syrer som inneholder ett eller flere oksygenatomer bundet til det syredannende grunnstoffet, f.eks. klorsyre, HClO3, svovelsyre, H2SO4, fosforsyre, H3PO4. Noen grunnstoffer danner flere oksosyrer. I så fall er syrestyrken størst for syren med høyest oksidasjonstrinn for det syredannede grunnstoff.

Man benytter tre systemer for navngiving av oksosyrer:

A) Den vanligste syren får endelsen syre føyd til det syredannende grunnstoffets navn, f.eks. klorsyre, HClO3. Den syren som så inneholder ett oksygenatom mindre, får endelsen syrling, f.eks. klorsyrling, HClO2; den som har to oksygenatomer mindre, får forstavelsen under- eller hypo-, f.eks. underklorsyrling, HClO. Dersom det eksisterer en syre med ett oksygenatom mer enn den vanligste syren, får denne forstavelsen per- eller perokso-, f.eks. perklorsyre, HClO4, og peroksosvovelsyre, H2SO5. Peroksosyrer inneholder en peroksogruppe –O–O–.

B) Valens (oftest lik oksidasjonstall) angis for det syredannende grunnstoffet. De nevnte klorsyrene som er angitt da, betegnes klor(V)syre, klor(III)syre, klor(I)syre og klor(VII)syre.

C) Syren som inneholder de fleste OH-grupper, betegnes med forstavelsen orto, f.eks. ortofosforsyre, H3PO4 = OP(OH)3. Ved oppvarming avgir to molekyler ortosyre ett molekyl vann og går over i en vannfattigere pyrosyre, f.eks. H4P2O7. Ved avspaltning av enda ett molekyl vann dannes metasyren, f.eks. HPO3.

Av disse systemene for navnsetting er A og C noe foreldet, men ennå i bruk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.