Det er to typer hydrater:

  1. Kjemiske ioneforbindelser (salter) hvor vannmolekyler inngår som en essensiell del i strukturen.
  2. Molekylforbindelser av vannmolekyler krystallisert med hulrom hvor små organiske molekyler som metan kan holdes på plass om trykket er stort nok se gasshydrater

Et hydrat er alltid i likevekt med vanndamp med et bestemt trykk. Trykket kan måles ved at hydratet plasseres i et lukket kar med trykkmåler (manometer). Ved lav temperatur er vanndamptrykket lavt og hydratet er stabilt. Ved økende temperatur øker vanndamptrykket.

Alle hydrater som ved en gitt temperatur har et større vanndamptrykk enn vanndampen i den omgivende luften, vil forvitre. Dette er tilfellet for krystallsoda (Na2CO3 · 10H2O) og glaubersalt (Na2SO4 · 10H2O).

Omvendt vil alle hydrater med et vanndamptrykk som er mindre enn i luften omkring, ta opp vann fra atmosfæren. Slike salter sies å være hygroskopiske.

Noen hydrater avgir vann først ved oppvarming. Et eksempel er gips (CaSO4 · 2H2O) som avgir en del av sitt hydratvann litt over 100 °C og går over til brent gips (CaSO4 · ½H2O). Resten av vannet avgis først ved oppvarming til 190 °C.

Ett og samme salt kan danne flere hydrater. Kobber(II)sulfat, CuSO4, danner tre hydrater: CuSO4 · 5H2O, CuSO4 · 3H2O og CuSO4 · H2O, hvert med sin bestemte krystallstruktur. I CuSO4 · 5H2O er fire vannmolekyler bundet til kobberionet, det femte til sulfationet ved hydrogenbinding.

Mange sterke syrer som saltsyre og svovelsyre danner krystallinske forbindelser hvor et eller flere vannmolekyler har mottatt et proton fra syren slik at de har blitt et oksoniumion, H3O+. Et eksempel er hydratet av saltsyre som tidligere ble skrevet HCl · H2O mens strukturformelen er H3OCl. Det samme gjelder hydratet av svovelsyre som tidligere ble skrevet H2SO4 · 2H2O mens strukturformelen er (H3O)2SO4.

Mange stoffer som foreligger i særlig fint fordelt tilstand, f.eks. som kolloidale fellinger, vil ofte inneholde store og ubestemte mengder vann i absorbert form. Både silisiumdioksid, tinndioksid og flere andre metalloksider kan felles ut i form av gelatinøse, vannholdige oksidhydrater med ubestemt vanninnhold: SiO2 · nH2O, SnO2 · nH2O osv.

Et hygroskopiske stoff  kan benyttes som tørkemiddel. Ved opptak av vann kan det dannes hydrater. Zeolitter vil ta opp vann i kanalene. I andre tilfeller gir reaksjon med fuktighet andre produkter, f.eks. gir fosforpentoksid fosforsyre. Ved reaksjon mellom kalsiumoksid og vann dannes kalsiumhydroksid:

CaO(s) + H2O(l) −› Ca(OH)2(s).

Mange organiske stoffer som syrer og alkoholer krystalliserer som hydrater fra en vannløsning. Vannmolekylene er da bundet med hydrogenbindingerkarbohydrater kan også krystallisere med vannmolekyler, men selve navnet skyldtes en misforståelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.