Blømande mandeltre
Av /KF-arkiv ※.
Luristan
Blømande mandeltre i Luristan, Iran. Iran er ein stor produsent av mandlar.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Global produksjon av mandel, 1961-2021

1961 756588
1962 436538
1963 577518
1964 631599
1965 605077
1966 606315
1967 719378
1968 709540
1969 566655
1970 676749
1971 580612
1972 700004
1973 621331
1974 855554
1975 752361
1976 930057
1977 812282
1978 904525
1979 833748
1980 919655
1981 1231227
1982 1045648
1983 846642
1984 1165867
1985 1145592
1986 976832
1987 1251975
1988 1141283
1989 1273584
1990 1315419
1991 1287290.53
1992 1318115.83
1993 1275181.77
1994 1384321.17
1995 1047570.24
1996 1292075.99
1997 1592740.14
1998 1310894.08
1999 1657150.15
2000 1452206.36
2001 1552538.32
2002 1849682.74
2003 1772632.97
2004 1610175.11
2005 1848472.27
2006 2084658.06
2007 2290027.67
2008 2475261.38
2009 2416426.05
2010 2575821.38
2011 3078565.68
2012 2913104.5
2013 2954074.79
2014 2741709.8
2015 2696171.89
2016 2860346.2
2017 3064727.78
2018 3273320.35
2019 3528026.61
2020 4147147.08
2021 3993998.06
Kilde: FAOSTAT

Mandel er eit tre i kirsebærslekta i rosefamilien. Det er også namnet på frukta til treet, ei steinfrukt der det vi oftast karakteriserer som mandel, er frøet i frukta.

Faktaboks

Etymologi
middelnedertysk frå vulgærlatin amendula, omdanna av amygdala, frå gresk
Vitskapeleg namn
Prunus dulcis
Beskriven av
D.A. Webb (Mill.)
Årleg global produksjon
4,0 millioner tonn (2021)

Eigenskapar

Mandeltreet er eit lite tre som opphavleg stammar frå Sentral-Asia, men som no blir dyrka og tilsynelatande veks vilt i dei fleste middelhavslanda.

Det er eit bladfellande tre, og kan bli opptil 10 meter høgt. Blada er lansettforma og 7–12 cm lange. Blomane er enkle, lyseraude (søtmandel) eller kvite, og kjem oftast før blada. Fruktkjøttet er seigt og lêraktig, lòdent og med ein gul stein som inneheld mandlane, oftast éin (sjeldnare to, «filipine»). I Sør-Europa gir eit tre omtrent 25 kg frukter i året.

Mandel blir av og til planta i Noreg, men oftare blir det planta rosemandel, P. triloba, som stammar frå Aust-Asia og oftast har fylte blomar. Dvergmandel, P. nanen, er ein meterhøg busk som stammar frå Søraust-Europa. Den har enkle blomar og finst av og til planta i Noreg.

Bruk

Hos oss blir mandlar først og fremst brukte i marsipan, konfekt, bakverk og dessertar som til dømes mjølkepuddingar med ris eller semule. I søte rettar passar smaken av mandlar godt saman med andre krydder, som safran, kanel, kardemomme og rosevatn. Men malne mandlar er også veleigna i sausar og gryterettar, både som smakstilsetning og tjukningsmiddel.

I Midtausten, Nord-India og Iran blir mandlar ofte brukt i middagsrettar. Dei malne mandlane blir gjerne rista i varmt feitt saman med krydder som muskat, spisskummen, kvitlauk og ingefær før dei blir tilsette i gryterettar og sausar. Også rista mandelflak eller hakka mandlar blir nytta og strødde over kylling- og kjøtrettar, fisk og biryani (risrett frå Iran og Nord-India), ofte i kombinasjon med rosiner eller tørka berberisbær.

Mandlar kan prosesserast til mandelsmør, på same måte som peanøttsmør, og til å produsere mandelmjølk som kan erstatte vanleg mjølk hos laktoseintolerante eller veganarar. Mandlar, både umodne, grøne og vanlege, kan også nytast rå eller rista som snacks.

Av mandlar blir det vunne ut olje som er ei viktig smakstilsetning i likørar, til dømes Amaretto.

Bitre mandlar inneheld noko blåsyre (cyanid) og er giftig i store mengder, men blir likevel brukt i næringsmiddelindustrien for å gi ein skarpare mandelsmak.

Historie

Opphavleg inneheldt alle mandlar blåsyre. Dei søte mandlane, som ikkje inneheld denne farlege gifta, oppstod truleg ved ein mutasjon, og det er desse som blir dyrka i stort omfang. Viltveksande mandlar inneheld framleis cyanid.

Allereie i bronsealderen (3000–2000 fvt.) vart det dyrka mandlar i Midtausten, og mandlar er også funne i Tutankhamons grav (ca. 1300 fvt.).

Utanom middelhavsområdet er California i dag ein stor produsent av mandlar.

Les meir i Store norske leksikon

Faktaboks

mandel
Prunus dulcis
GBIF-ID
3022502

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg