Berberis vulgaris. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

berberis

Berberis-blomst
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Berberis er en slekt av busker i berberisfamilien. Det finnes 450 arter, men bare én, vanlig berberis, Berberis vulgaris, finnes viltvoksende i Europa.

Faktaboks

Uttale
bˈerberiss
Vitenskapelig navn
Berberis
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Vanlig berberiss. Blomsterklase og bær.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den blir én til to meter høy, har gule blomsterklaser og røde, saftfulle bær som er rike på vitamin C. Den har to slags kvister, langskudd med gul ved og med blad omdannet til torner, og kortskudd med kvasstaggete blad. I Norge er vanlig berberis forvillet og naturalisert i småskog og på bakker nord til Trøndelag.

Blomsterbiologien er meget eiendommelig. Når et insekt berører innsiden av en pollentråd, utløses en refleks slik at pollenknappen åpner seg og blir kastet innover så insektet får pollen på ryggen og kan føre det med seg til neste blomst.

Bruk

Tørkede berberisbær anvendes i det iranske og afghanske kjøkken. Bærene gir en syrlig smak, og brukes først og fremst til å smaksette risretter med lam og kylling.
Tørket berberis
Av /Shutterstock.

Tørkede berberisbær anvendes i det iranske og afghanske kjøkken. Bærene gir en syrlig smak, og brukes først og fremst til å smaksette risretter med lam og kylling. Friske bær benyttes til syltetøy og saft.

I Nord-India brukes bærene i pickles, curryretter og desserter. I Russland benyttes bærene til å smaksette sukkertøy og andre søtsaker.

Berberisbærene inneholder store mengder C-vitamin og skal være appetittfremmende og ha mildt avførende virkning.

Historikk

I eldre tid var vanlig berberis en viktig legeplante og var ofte plantet i hager og urtegårder. Til Norge kom den på 1600-tallet.

I dag dyrkes berberis først og fremst i Iran. Tidligere ble det drevet utstrakt dyrking av busken i Europa også, men fordi den er mellomvert for en rustsopp som også angriper korn, ble det på 1800-tallet innført forbud i flere europeiske land mot dyrking av berberis i nærheten av kornåkre. Fra 1916 ble det derfor forbudt å plante vanlig berberis i Norge. Senere er dette forbudet opphevet av Mattilsynet.

Berberisartene som plantes her i landet, bør være immune eller resistente mot svartrust. Den vanligste er japanberberis, B. thunbergii, som stammer fra Japan, og en varietet av den, blodberberis, B. thunbergii varietet atropurpurea.

I Sør-Amerika finnes to arter av berberis, kjent som calfate (Berberis buxifolia) og michay (Berberis darwinii). Bær fra disse brukes til saft og syltetøy. Bærene er et nasjonalsymbol for Patagonia (Chile), og legenden sier at enhver som spiser calfate, vil en gang vende tilbake til landet.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

berberis
Berberis
Artsdatabanken-ID
102993
GBIF-ID
3033893

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg