I eldre tid var vanlig berberis en viktig legeplante og var ofte plantet i hager og urtegårder. Til Norge kom den på 1600-tallet.
I dag dyrkes berberis først og fremst i Iran. Tidligere ble det drevet utstrakt dyrking av busken i Europa også, men fordi den er mellomvert for en rustsopp som også angriper korn, ble det på 1800-tallet innført forbud i flere europeiske land mot dyrking av berberis i nærheten av kornåkre. Fra 1916 ble det derfor forbudt å plante vanlig berberis i Norge. Senere er dette forbudet opphevet av Mattilsynet.
Berberisartene som plantes her i landet, bør være immune eller resistente mot svartrust. Den vanligste er japanberberis, B. thunbergii, som stammer fra Japan, og en varietet av den, blodberberis, B. thunbergii varietet atropurpurea.
I Sør-Amerika finnes to arter av berberis, kjent som calfate (Berberis buxifolia) og michay (Berberis darwinii). Bær fra disse brukes til saft og syltetøy. Bærene er et nasjonalsymbol for Patagonia (Chile), og legenden sier at enhver som spiser calfate, vil en gang vende tilbake til landet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.