berberis

Berberis, buskslekt i berberisfamilien. 450 arter, men bare én, vanlig berberis, B. vulgaris, finnes viltvoksende i Europa. Den blir 1–2 m høy, har gule blomsterklaser og røde, saftfulle bær som er rike på vitamin C. Den har to slags kvister, langskudd med gul ved og med blad omdannet til torner, og kortskudd med kvasstaggete blad. I Norge er vanlig berberis forvillet og naturalisert i småskog og på bakker nord til Nord-Trøndelag.

Blomsterbiologien er meget eiendommelig. Når et insekt berører innsiden av en pollentråd, utløses en refleks slik at pollenknappen åpner seg og blir kastet innover så insektet får pollen på ryggen og kan føre det med seg til neste blomst.

I eldre tid var vanlig berberis en viktig legeplante og var ofte plantet i hager og urtegårder. Til Norge kom den på 1600-tallet. Vanlig berberis er imidlertid mellomvert for en farlig rustsopp, svartrust. Fra 1916 ble det derfor forbudt å plante vanlig berberis i Norge.

De berebrissartene som plantes her i landet, må være immune mot svartrust. Den vanligste er japanberberis, B. thunbergii,som stammer fra Japan, og en varietet av den, blodberberis, B. thunbergiivar.atropurpurea.