Safran. Av . Begrenset gjenbruk

safran

Safran er fast ingrediens i den spanske retten paella

Sjømatpaella
Av /iStockphoto.
Bouillabaisse
Av .
Lussekatter er en gjærbakst med safran som gjerne bakes til luciadagen
Av .
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Artikkelstart

Safran er verdens mest kostbare krydder. Det blir fremstilt av arrene i blomstene hos safrankrokus.

Faktaboks

Uttale
safrˈan
Etymologi
av middelnedertysk, fra arabisk

De er flate, tynne, opptil tre centimeter lange, brunrøde, lukter sterkt og smaker aromatisk. Tidligere ble de brukt som legemiddel. Safran brukes hos oss mest i bakverk, men er for eksempel også fast ingrediens i den spanske retten paella.

Safrankrokus

Safrankrokus er en flerårig urt som kan bli opptil 20 centimeter høy. Planten har en stengelknoll som ligner en løk. Ut fra denne vokser lange, smale blader. Vanligvis er det bare én eller to blomster på en knoll. Blomstene er fiolette med oransjerøde arr.

Safrankrokusen kommer antakelig fra Lilleasia.

Bruk

Safran brukes først og fremst for fargens skyld, men den gir også en karakteristisk smak. Krydderet gir en vakker, gyllen farge til bakverk, desserter og ulike risretter som for eksempel paella, og fiskeretter som bouillabaisse. Hos oss er safran mest kjent som krydder i lussekatter. I desserter passer safran spesielt godt sammen med mandler og andre krydder som muskat og kardemomme.

Hvis man kun er ute etter safranens gylne farge, kan ringblomst eller saflortistel brukes som erstatning.

Safran brukes også innen parfymeindustrien og som fargestoff til tekstiler.

Historie

Safrankrokusen finnes ikke lenger i viltvoksende tilstand. Den har blitt dyrket så lenge, trolig i over 3000 år, at man ikke er sikker på opprinnelsen, men antar at den kommer fra Kreta eller Lilleasia. På sumeriske (Sumer var et oldtidsrike i Mesopotamia som lå mellom elvene Tigris og Eufrat i dagens Irak) leirtavler fra cirka 4000 fvt. er safran omtalt.

Fra utgravninger som stammer fra den minoiske kultur (cirka 2000–1450 fvt.) på Kreta, er det funnet fresker som avbilder safrankrokus. Planten ble ansett som hellig og ble brukt som offergave til gudene. Safran ble også tilsatt i salver, parfymer, sminke og potpurri. I tillegg har safran blitt brukt mot en rekke lidelser i blant annet lunger, mage og lever.

I dag dyrkes safran først og fremst i Spania, Hellas, Iran og India. Framstillingen av safran er enormt ressurskrevende. Til ett kilo safran trengs minst 100 000 arr, som må plukkes og renses for hånd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg