lukka hogst – Store norske leksikon

Lukka hogst er en mer skånsom form for avvirkning enn åpen hogst. Likevel må lassbæreren inn for å hente tømmeret og setter spor.

Lukka hogst i granskog

Av John Yngvar Larsson.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Ved lukka hogst gjennomføres hogsten på en slik måte at kronetaket i skogen forblir mer eller mindre lukka.

Faktaboks

Også kjent som: lukket hogst, lukkede hogster, lukket hugst, lukkede hugster

Dette er i motsetning til åpne hogster, som flatehogst og frøtrestillingshogst, der kronetaket fjernes og bare eventuelle frøtrær eller livsløpstrær står igjen. Lukka hogster er mest brukt i granskog, men er vanlig også i lauvskog.

Den vanlige definisjonen av lukka hogst i Norge er at det står igjen flere enn 15 trær per dekar etter hogst, eller at størrelsen på hogståpningen ikke overstiger to dekar. Ved lukka hogst bevares skogbestandets mikroklima og skogbildet endrer seg lite i forhold til åpne hogster.

Som ved annen høsting av skogens ressurser tar lukka hogster sikte på å ta ut tømmer fra skogen. Samtidig legges det til rette for at naturlig foryngelse kan skje i lysåpninger som oppstår etter hogsten. Lukka hogst vil over tid føre til et fleraldra og flersjikta bestand der store trær og foryngelse står sammen.

Flere hogstformer

Fjellskoghogst er en form for lukka hogst, men kan utføres på ulike måter avhengig av klima og de økologiske forholdene på voksestedet. Her er en relativt åpen hogst i Åstdalen i Ringsaker kommune i Innlandet.

Fjellskoghogst

Av John Yngvar Larsson.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Lukka hogst er et samlebegrep for flere hogstformer. Noen eksempler er: skjermstillingshogst, bledningshogst, selektiv hogst, plukkhogst, gjennomhogst, fjellskoghogst, kontinuitetshogst, gruppehogst, småflatehogst.

Flere av disse hogstformene overlapper hverandre og kan være dårlig definerte.

Fordeler ved lukka hogst

I skogens økosystem er det et kontinuerlig samspill mellom trær og andre organismer som lyng, gras, urter, lav, moser, sopp, samt store og små dyr der også insektene spiller en stor rolle.

Når alle trærne fjernes, som ved åpne hogster, brytes dette samspillet og mange arter må gå i dvale eller forsvinner. Ved at mange trær står igjen etter en lukka hogst, vil det viktige samspillet kunne opprettholdes. Mykorrhizasopper, for eksempel, har et intimt samliv med trærne og spiller en viktig rolle for trærnes opptak av vann og næringsstoffer, men de er avhengige av trær for å kunne overleve.

Etter en vellykka lukka hogst vil gjenstående trær få økt tilvekst, samtidig som naturlig foryngelse kommer av seg selv uten utgifter til planting.

Skogbildet endrer seg lite i forhold til etter en åpen hogst, noe mange turgåere setter pris på. Lukka hogst anses som en mer hensynsfull måte å avvirke skog på enn åpne hogster, med tanke på bevaring av biologisk mangfold og naturopplevelse.

Ulemper ved lukka hogst

Å gjennomføre en lukka hogst er krevende for skogbruksplanlegger så vel som for førere av hogstmaskin og lassbærer.

Ved kjøring med tunge maskiner mellom gjenstående trær, er det stor fare for å påføre trær og røtter skader som kan være inngang for råtesopper og skadeinsekter.

I og med at det må velges ut enkelttrær som skal hogges, blir dessuten kostnadene som blir påført hver kubikkmeter tømmer som tas ut, gjerne større enn for sluttavvirkning ved flatehogst.

Etter en lukka hogst får skogen stå og vokse i noen år før et nytt hogstinngrep foretas, noe som også kan være ressurskrevende.

Framtidig bruk av lukka hogster

Lukka hogster blir nå brukt på rundt sju prosent av hogstarealet, men det er interesse hos allmennheten så vel som hos skogbruksutøvere at andelen økes. Gjennom skogbrukets sertifiseringsordning, Norsk PEFC Skogstandard, uttrykkes en ambisjon om å øke andelen ut over dagens nivå.

I en rapport fra Miljødirektoratet i 2024, anslo skogforskere ved NIBIO, NINA og NIVA at så mye som 38 prosent av skogarealet i såkalt produktiv, eldre barskog (hogstklasse 4 og 5) kan være egnet til lukkede hogstformer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Granhus, Aksel med flere (2024). Effekter på karbondynamikk, miljø og næring ved økt bruk av lukkede hogstformer. Miljødirektoratet rapport M-2758.
Larsson, John Yngvar & Søgnen, Svein Martin (2003). Vegetasjon i norsk skog – vekstvilkår og skogforvaltning, Landbruksforlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skogbiologi

Lars Sandved Dalen

Dr. scient., NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi