hogstklasser

Hogstklasse I

• I a. Skog under fornying, tilfredsstillende ryddet.
• I b. Skog under fornying, Ikke tilfredsstillende ryddet.

Hogstklasse II

• II a. Ungskog. Tilfredsstillende tetthet.
• II b. Ungskog. Mindre tilfredsstillende tetthet.

Hogstklasse III

• III a. Yngre produksjonsskog tilfredsstillende tetthet.
• III b. Yngre produksjonsskog, mindre tilfredsstillende tetthet.

Hogstklasse IV

• IV a. Eldre produksjonsskog, tilfredsstillende tetthet.
• IV b. Eldre produksjonsskog, mindre tilfredsstillende tetthet.

Hogstklasse V

• V a. Gammel skog, tilfredsstillende tetthet.
• V b. Gammel skog, mindre tilfredsstillende tetthet.

Av og til brukes også en hogstklasse VI: mindreverdig skog.

Følgende data viser prosentvis andel skogsmark i de forskjellige hogstklassene i Norge i 2014. Hentet fra Norsk Institutt for bioøkonomis nettsider: Bærekraftig skogbruk i Norge.

Den første klassen er hogstklasse I, skog under foryngelse. Dette kan være nyhogde områder der det skal plantes eller hogster tilrettelagt for naturlig foryngelse. Når området er forynget, går det over til hogstklasse II, forynget skog. Ei snauflate som skal tilplantes kan derfor være i hogstklasse I om morgenen før man starter å plante. Og så kan den gå over til hogstklasse II i løpet av samme dag når området er blitt tilplantet.

Denne hogstklassen kalles ungskog. På naturlig foryngede områder kan oppslaget av nye planter være noe variabelt. Enkelte steder kan det være svært tett med foryngelse, andre steder alt for lite. Hogstklasse II er derfor delt inn i a og b avhengig av tettheten. I hogstklasse II kan det også være aktuelt å foreta suppleringsplanting dersom tettheten av planter fremdeles ikke er tilfredsstillende.

Etter hvert som foryngelsen vokser til kan man få en del oppslag av lauvkratt med mer som er til hinder for hovedtreslaget. Da kan det være nødvendig med ungskogpleie, eksempelvis fjerning av vegetasjon som skaper problemer for de trærne man ønsker skal få best utviklingsmuligheter. Noen steder kan også trærne av ønsket treslag stå så tett at det er nødvendig med avstandsregulering. Man fjerner da også noen av disse trærne. Men i hogstklasse II er trærne så granne at det er vanskelig å benytte uttakene til noe. Under rydding og avstandsregulering blir derfor virket man tar ut som regel liggende på bakken og råtne.

Hogstklasse III kalles yngre produksjonsskog. Her er trærne så store at det kan være aktuelt med tynning.

Aktuelle bruksområder er massevirke, gjerdestolper, flis, ved med mer. Det kan være vanskelig å få økonomisk overskudd på førstegangstynningen. Men slik tynning må også vurderes som en investering, tiltaket kan gi framtidige økte inntekter fra seinere tynning og sluttavvirkning.

Denne klassen kalles eldre produksjonsskog og er siste klassen før skogen regnes som hogstmoden. Både tynning og sluttavvirkning kan være aktuelt i denne hogstklassen. I furuskog er tynning særlig aktuelt. Granskog der bestandet er angrepet av råtesopper er særlig aktuell for sluttavvirkning.

Skog i hogstklasse V er gammel skog som er klar for sluttavvirkning. Bestand i denne klassen øker ikke tilveksten fra det ene året til det andre.

• skogbruk
• Skogbruk i Norge
• hogst