Sil, tobis, Ammodytidae, benfiskfamilie i ordenen piggfinnefisker. Familien omfatter små, langstrakte fisk med fremskytbar (protraktil) munn, uten bukfinner; kun en enkelt, lang ryggfinne. Totalt 18 arter, hvorav fem i Norge: havsil , småsil , storsil , glattsil og uflekket storsil .

Silen holder til over sandbunn der den ligger nedgravd i sanda på grunt vann om natta, mens de dannes store stimer som jakter på dyreplankton, fiskeegg og fiskelarver om dagen. Silen mangler svømmeblære. Dette gjør at den kontinuerlig må svømme aktivt for ikke å synke. En annen effekt er at sil er vanskelig å se på ekkolodd. Om vinteren ligger de i en dvaletilstand i sanda. For de vintergytende artene (småsil, havsil, uflekket storsil) blir denne vinterdvalen avbrutt av gyteaktivitet midtvinters. Eggene legger på sandbunnen, og ligger der til de klekker i perioden februar – mai. Yngelen lever fritt i vannmassene noen få måneder før de slår seg ned sammen med eldre sil.

Sil brukes mye til agn, og er ellers viktige næringsdyr for torsk, sei, laks og annen fisk. Sil er dessuten svært viktig næring for mange sjøfugler, kanskje spesielt for som lunde. Siden 1952–53 har det utviklet seg et betydelig fiske etter sil i Nordsjøen. Fisket foregår mest med snurrevad, og fangsten går til olje og mel. Norsk silfangst utgjør flere titalls 1000 tonn. Det har vist seg vanskelig å skaffe gode bestandsdata for de ulike bestandene av sil, noe som også gjør at forvaltningsrådene er usikre. Flere fiskefelter har blitt stengt grunnet usikkerhet om bestandenes tilstand de siste årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.