Kalv. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

kalv

Moren slikker sin nyfødte kalv.
Kalv
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Kalv er unge av storfe (ku). Ungen kalles kalv fra fødselen til opp mot ett års alder. Ordet kalv brukes også om avkommet til visse andre pattedyr, for eksempel hjortedyr og hvaler).

Storfekalver i norsk husdyrbruk

I melkeproduksjonen har det ikke vært vanlig å la kalven suge moren, men de siste årene er det økt fokus på at kalven får 1-2 dager med moren i egne kalvingsbinger før den tas fra.

I ammekuproduksjonen går kalven med mor fra fødsel på vinter eller vår og til utpå høsten. Største del av perioden med mor er dyra på beite kalven tar opp mer og mer gras samtidig som den dier mor (ammekua) i disse månedene (6-10 måneder).

Det er viktig for kalven å få råmelk (morsmelk) de første dagene for å få i seg immunoglobuliner som gir kalven passiv immunitet og motstandsdyktighet mot sykdommer og infeksjoner. Kalvens eget immunapparat er fullt utviklet når kalven er 4–5 uker gammel.

Kalver på melkeproduksjonsbruk får normalt melk til den er 4–5 uker gammel, og grovfôr allerede fra uke 2. Kalven har likevel ikke fullt utviklede drøvtyggfunksjoner før den er to måneder gammel.

Gjøkalv er kalv som er fôret opp for slakt 8–10 uker gammel. Den fôres vesentlig på melk. Denne produksjonen er ikke lenger aktuell i Norge. Kalv til slakt kalles mellomkalv og slaktes 4–6 måneder gammel. Den fôres etter en variert fôrplan med grovfôr og kraftfôr.

I kjøttfeavlen er moren ammeku som produserer melk kun for avkommet. De vanligste kjøttferasene melker ikke mer enn kalven trenger, mens dersom en melkerase brukes i ammekuproduksjonen, for eksempel norsk rødt fe, kan den melkes i tillegg. Noen produsenter lar noen få kuer med stor melkeproduksjon være ammeku for flere kalver enn sin egen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg