julehefter

Juleheftenes første gullalder var første halvdel av 1900-tallet. Da utkom blader med titler som Jul i Norge, Jul og det nynorske Joletre. Også de periodiske bladene begynte etter hvert med egne julenumre, gjerne med ekstra påkostet utstyr. Etter hvert kom også lokale hefter og hefter for diverse yrkesgrupper som Jul i Trøndelag, Jul i Finnmark, Fiskarens Jul, Bondens Jul og Husmorens Jul. Denne typen julehefter er nå omtrent helt forsvunnet.

I årene før og under første verdenskrig kom de første rene tegneseriejuleheftene. Knold og Tot i Skole ble utgitt i 1911, men var strengt tatt ikke et julehefte, så ofte regnes Knold og Tots overmand Mester Graa (1914) som det første.

Siden kom flere nye norske tegneserier som julehefter. Skomaker Bekk og tvillingene hans (1918) av Jan Lunde var en norsk krysning av Knoll og Tott og Fiinbeck og Fia. Nils og Blåmann (1927) av Ivar Mauritz-Hansen var en tidlig spenningsserie i fotsporene til Tarzan og Buck Rogers, mens Stomperud (1937) var en gradvis fornorskning av svenske 91:an Karlsson.

Deretter kom de nynorske seriene for fullt: Smørbukk (1938), Vangsgutane (1940), Ingeniør Knut Berg på eventyr (1941) og Tuss og Troll (1944). I boken Ingen jul uten juleheftene (2004) slås det fast at juleheftene ble et verktøy i nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen i 1905, og senere også i målkampen.

Før og under andre verdenskrig passerte antallet julehefter aldri ti titler i året. Etter krigen fikk norske tegneserier konkurranse fra internasjonale serier, hovedsakelig fra USA og Europa, men for juleheftene var det i hovedsak snakk om norske tegneserier, som Peik, Soldat 47 og Bamsemann. I toppåret 1958 var 14 av de 18 juleheftene norskproduserte. Dette antallet hefter ble ikke tangert før i 1970, og igjen i 1982.

Fra 1950 til 1983 ble det bare lansert ett eneste norsk julehefte som har overlevd: Jens von Bustenskjold (1972). Det var riktignok fylt med gamle serier, for tegner Anders Bjørgaard la ned pennen i 1962.

Fra 1960-årene tok de amerikanske avisseriene et sterkere grep om juletradisjonene, og det var bare unntaksvis tegneseriene faktisk handlet om jul: Blondie (1946, ett enkeltnummer i 1941), Tarzan (1947), Snurre Sprett (1966), Fant (1967), Donald Duck & Co (1968), Snøfte Smith (1970), Billy (1970), Hårek (1981), Pusur (1984), Skipper'n (1986), Kapteinens jul (1987), Tom & Jerry (1987), Ole Brumm (1989) og Tommy og Tigern (1996).

I 1983 ble et nytt norsk julehefte lansert, Truls og Trine av Arild Midthun, Terje Nordberg og Dag E. Kolstad, men det var først med suksessen til Frode Øverlis Pondus den andre gullalderen for norske julehefter ble innledet. Etter at det første juleheftet med Pondus ble en suksess i 1999, fulgte Nemi (2000), Kollektivet (2002), Eon (2004), M (2005) og Lunch (2013). I 2005 ble Pondus-juleheftet trykt i 140 000 eksemplarer, bare forbigått av Knoll og Tott med 160 000 i opplag. I 2008 ble Knoll og Tott passert av Pondus i opplag.

Siden 2010 har Arild Midthun tegnet et årlig Donald Duck-julehefte, laget i samarbeid med Tormod Løkling og Knut Nærum. Tidsreisetyven (2021) ble i tillegg utgitt på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

I 2011 ble det satt rekord for antall julehefter, med 61 titler, men etter at Schibsted trappet ned og Egmont Kids Media nærmest ble enerådende på markedet, har tilbudet stabilisert seg på rundt 40 titler, der rundt halvparten er norske serier. I 2014 var 42 prosent av Egmonts julehefter norskproduserte, og de tre største var Pondus, Knoll og Tott og Stomperud, med et opplag mellom 160 000 og 190 000 eksemplarer.

I 2015 ble det litterære juleheftet Juleroser (Det Norske Samlaget), først utgitt i 1881, blant de ti mestselgende juleheftene med et opplag på 40 000, med Herborg Kråkevik som redaktør og med tekster av Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjorth. Suksessen med Juleroser førte til en oppblomstring av lignende satsninger alt året etter, som Julefortellinger (Gyldendal), Julekrim (Egmont) og Hellig jul (Egmont). Kråkevik fulgte opp med Barnas juleroser, som julehefte fra 2018 og som barneplate i 2021, da det også ble gjennomført en Juleroser-turné med konserter.

I 2017 valgte Egmont å lansere årets nye Asterix-album som del av julehefteutvalget, noe som gjentok seg i 2019. I 2018 ble Donalds glade jul en overraskende suksess, et hefte med norske humorserier med president Donald Trump i hovedrollen, i ånden etter Pyton.

I 2019 lanserte Egmont 37 julehefter, 18 av dem norske, og blant nykommerne var ski-historiker Thor Gotaas' Norske skihelter. Nykommeren Strand Forlag lanserte samme år fire julehefter: Pondus, Lunch, Rutetid og Marius Henriksens Storefri, mens Vigmostad & Bjørke ga ut sju julehefter, fra Sølvpilen til Øisteins juleblyant. Se og Hør meldte seg på med Jul på Skaugum, der norske serieskapere som Martin Ernstsen og Anders N. Kvammen ble sluppet løs på den norske kongefamilien.

I 2021 ga Egmont ut 33 julehefter i et totalopplag på 1,3 millioner eksemplarer, deriblant 15 norske. Strand forlag ga ut seks, Vigmostad & Bjørke hadde ti og Gyldendal ga ut to, Nemi og Kollektivet. Blant årets nykommere var Jens K. Styves Dunce, Rampenissen av Iselin Røsjø Evensen og Magne Taraldsen og Skaperhefte av Andreas Hval.

• tegneserier