Donald Duck, amerikansk tegnefilm- og tegneseriefigur, en av Walt Disneys mest populære figurer. Utviklingen av Donald-figuren startet da Walt Disney hørte melkemannen Clarence Nash imitere dyr i 1933, og animatørene Richard Lundy, Art Babbitt og Dick Huemer fikk i oppdrag å gi figuren form. Donald debuterte i kortfilmen The Wise Little Hen, som hadde premiere 9. juni 1934. Dette regnes derfor som Donalds offisielle fødselsdag, og han kunne derfor feire sin 80-årsdag i juni 2014.

Donald Duck stjal showet fra den nesten seks år eldre Mickey Mouse (norsk Mikke Mus) i The Band Concert (1935), den første Mikke Mus-kortfilmen i farger. Etter dette ble Donald Duck bare mer og mer populær og ble hovedperson i en rekke filmer og serier. Det ble dessuten laget en rekke korte tegnefilmer der Donald, Mikke og Langbein spilte sammen.

Donald ble også raskt en populær tegneseriefigur, noe som startet med striper og søndagssider for avisene. Avisseriene ble i en årrekke tegnet av Al Taliaferro, som tegnet Donald fra 1938 til sin død i 1969, ofte etter manus av Bob Karp. På 1940-tallet begynte det å utkomme seriehefter med lengre historier om Donald. Den genierklærte tegneren og forfatteren Carl Barks var en pioner med sine hundrevis av historier med Donald Duck i hovedrollen.

Det er på grunn av tegneseriene at Donald har oppnådd en særstilling i 1900-tallets massekultur i Norge og resten av Norden. Også i en del andre europeiske land er tegneseriene med Donald populære, men i USA har han spilt en langt mindre rolle som tegneseriefigur etter Carl Barks' gullalder i 1950-årene. Donald har også gitt sitt navn til en lang rekke merchandiseprodukter, og han figurerer i dataspill.

Donald Duck var i de første årene en kvekkende, langnebbet and som ofte viste et kolerisk temperament. Carl Barks ga ham etter hvert flere og flere alminnelige menneskelige trekk, slik at Donald ble en relativt vanlig borger av småbysamfunnet. 

Donald har en av-og-på-kjæreste, Dolly (eng. Daisy) og tre nevøer, Ole, Dole og Doffen (eng. Huey, Dewey and Louie), som representerer den fornuftige delen av familien. Sammen med bestemor Duck, som bor på en gård, og gårdsgutten Guffen er disse figurene introdusert tidlig i tegneseriens og tegnefilmens historie under medvirkning fra Taliaferro. Siden skapte Barks flere av de kjente karakterene, som fetter Anton, som slåss med Donald om Dollys gunst. En enda viktigere figur er Donalds søkkrike onkel Skrue. Det er også Barks som har gitt Donalds hjemsted navnet Andeby (eng. Duckburg), og ga ham fast jobb på margarinfabrikken, en jobb han stadig mister eller slutter i.

Etter 1950-årene er det laget få filmer med Donald, men det produseres stadig nye tegneserier, ofte på lisens i Europa. Tegnerne og forfatterne var lenge anonyme, men i dag krediteres de. I 1970- og 1980-årene satte imidlertid de nederlandske Donald-utgiverne i gang produksjon av serier som ligger nær opp til Barks' stil, men som samtidig har sitt eget preg. Daan Jippes er trolig den viktigste nederlandske Donald-tegneren. Enda lenger i denne retningen går amerikaneren Don Rosa, som både tematisk og med hensyn til tegnestil har Barks som sitt forbilde. En annen populær amerikansk Donald-tegner er William Van Horn. Også Italia har en rik produksjon av Donald-serier, med Romano Scarpa og Marco Rota som sentrale navn.

Det norske Donald Duck & Co. har kommet ut siden desember 1948. I 1949 utkom bladet med 12 nummer, og etter hvert kom vanlige Donald Duck- og spesialhefter annenhver uke. Den 3. september 1958 begynte bladet å utkomme ukentlig, noe det har gjort siden. Opplaget har vært synkende siden midten av 1980-årene og var i 2013 på 49 000 eksemplarer. Fra 2015 blir bare annethvert nummer av ukebladet tilgjengelig i butikk, noe som også førte til at tradisjonen med "fortsettelse i neste nummer"-fortellinger ble avsluttet. 

I dag utgis også månedsbladene Donald Duck Junior for de yngste leserne og Donald Ekstra for de eldre, samt nesten ukentlige pocketbøker (48 i 2014).

  • Gisle, Jon: Donaldismen, 1973, isbn 82-05-05708-7, Finn boken
  • Holen, Øyvind: Donald-landet: Hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge, 2012, isbn 978-82-419-0787-6

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.