Tegneserie

Donald Duck & Co. 1/1948

Tegneserie

Første gang Donald ble publisert i Norge var i A-Magasinet 32/1935. Dette er fra A-Magasinet 33/1935

Donald Duck

Donald Duck er en av Walt Disneys mest populære tegneseriefigurer. Bladet har kommet ut i Norge siden 1948

Av /KF-arkiv ※.

Donald Duck er en amerikansk tegnefilm- og tegneseriefigur. Han er en av Walt Disneys mest populære figurer.

Faktaboks

Uttale
engelsk uttale dˈånəl(d) dʌk, men i Norge uttales navnet vanligvis donal dukk

Utviklingen av Donald-figuren startet da Walt Disney hørte melkemannen Clarence Nash imitere dyr i 1933, og animatørene Richard Lundy, Art Babbitt og Dick Huemer fikk i oppdrag å gi figuren form. Donald debuterte i kortfilmen The Wise Little Hen, som hadde premiere 9. juni 1934. Dette regnes derfor som Donalds offisielle fødselsdag, og han kunne dermed feire sin 80-årsdag i juni 2014.

Donald Duck stjal showet fra den nesten seks år eldre Mickey Mouse (norsk Mikke Mus) i The Band Concert fra 1935, den første Mikke Mus-kortfilmen i farger. Etter dette ble Donald Duck bare mer og mer populær, og han ble hovedperson i en rekke filmer og serier. Det ble dessuten laget en rekke korte tegnefilmer der Donald, Mikke og Langbein spilte sammen.

Fra filmlerretet til avissidene

Donald ble også raskt en populær tegneseriefigur, noe som startet med striper og søndagssider for avisene. Avisseriene, som i 2016 fortsatt ble publisert i fire av de 75 største norske avisene, ble i en årrekke tegnet av Al Taliaferro, som tegnet Donald fra 1938 til sin død i 1969, ofte etter manus av Bob Karp.

På 1940-tallet begynte det å komme ut seriehefter med lengre historier om Donald. Den genierklærte tegneren og forfatteren Carl Barks var en pioner med sine hundrevis av historier med Donald Duck i hovedrollen.

Europeisk popularitet

Det er på grunn av tegneseriene at Donald har oppnådd en særstilling i 1900-tallets massekultur i Norge og resten av Norden. Også i en del andre europeiske land, ikke minst i Nederland og Italia, er tegneseriene med Donald populære, men i USA har han spilt en langt mindre rolle som tegneseriefigur etter Carl Barks' gullalder i 1950-årene. Donald har også gitt sitt navn til en lang rekke merchandiseprodukter, og han figurerer i dataspill.

Donald Duck var i de første årene en kvekkende, langnebbet and som ofte viste et kolerisk temperament. Carl Barks ga ham etter hvert flere og flere alminnelige menneskelige trekk, slik at Donald ble en relativt vanlig borger av småbysamfunnet.

Donald har en av-og-på-kjæreste, Dolly (engelsk Daisy) og tre nevøer, Ole, Dole og Doffen (engelsk Huey, Dewey and Louie), som representerer den fornuftige delen av familien. Sammen med bestemor Duck, som bor på en gård med gårdsgutten Guffen, er disse figurene introdusert tidlig i tegneseriens og tegnefilmens historie under medvirkning fra Taliaferro. Siden skapte Barks flere av de kjente karakterene, som fetter Anton, som slåss med Donald om Dollys gunst. En enda viktigere figur er Donalds søkkrike onkel Skrue. Det var også Barks som ga Donalds hjemsted navnet Andeby (engelsk Duckburg) og ga ham fast jobb på margarinfabrikken, en jobb han stadig mister eller slutter i.

Carl Barks' disipler

Etter 1950-årene er det laget få filmer med Donald, men det produseres stadig nye tegneserier, ofte på lisens i Europa. Tegnerne og forfatterne var lenge anonyme, men i dag krediteres de. I 1970- og 1980-årene satte de nederlandske Donald-utgiverne i gang produksjon av serier som ligger nær opp til Barks' stil, men som samtidig har sitt eget preg. Daan Jippes er trolig den viktigste nederlandske Donald-tegneren. Enda lenger i denne retningen går amerikaneren Don Rosa, som både tematisk og med hensyn til tegnestil har Barks som sitt forbilde.

En annen populær amerikansk Donald-tegner er William Van Horn. Også Italia har en rik produksjon av Donald-serier, med Romano Scarpa og Marco Rota som sentrale navn.

Norske Donald-skapere

I 2004 ble Arild Midthun fast Donald-tegner, som første nordmann etter at Alf Næsheim tegnet to historier i 1960-årene, den ene skrevet av den norske Donald Duck & Co-redaktøren Ernst Gervin, og Håkon Aasnes tegnet et tredvetalls serier i 1970-årene. Siden har Midthun tegnet avisstriper og julehefter samt forsider, illustrasjoner og tegneserier til Donald Duck-bladene, både i inn- og utland. Disse er i hovedsak skrevet av Tormod Løkling, Knut Nærum og Terje Nordberg, og etter hvert også Midthun selv.

Ved utgangen av 2022 fantes det mellom 650 og 700 Donald-historier der nordmenn har vært involvert, enten på manus eller som tegner. Mer enn halvparten av disse er skrevet av Gaute Moe. Midthun har tegnet rundt 160 historier, i tillegg har brødrene Terje og Tor Bomann-Larsen, Eirik Ildahl, Nils Petter Smeby, Erik Hørthe, Olaf Moriarty Solstrand, Tommy Kvarsvik, Gunnar Staalesen, Aleksander Kirkwood Brown og Christian Kjelstrup skrevet Donald-manus.

Dalende popularitet

Det norske bladet Donald Duck & Co har kommet ut siden desember 1948, da i et opplag på 40 000 eksemplarer. I 1949 utkom bladet med 12 nummer, og etter hvert kom vanlige Donald Duck- og spesialhefter annenhver uke. I september 1958 begynte bladet å utkomme ukentlig, noe det har gjort siden.

Opplaget har vært synkende siden midten av 1980-årene og var i 2015 på 36 280, for første gang på et lavere nivå enn det første nummeret i 1948. Fra 2015 ble bare annet hvert nummer av ukebladet tilgjengelig i butikk, noe som også førte til at tradisjonen med «fortsettelse i neste nummer»-fortellinger ble avsluttet. Opplaget sank videre til 35 049 (2016), 31 824 (2017), 24 683 (2021) og 20 565 (2022), men ifølge Mediebedriftenes Landsforbund var lesertallet fortsatt så høyt som henholdsvis 338 464 (2016), 312 450 (2017), 262 000 (2021) og 223 000 (2022).

Månedsbladene Donald Duck Junior (2009–2016, 2019–) utgis for de yngste leserne, mens Donald Duck Ekstra (2009–2015) var et tilbud for de eldre, og dessuten utgis det nesten ukentlige pocketbøker (48 i 2014). I januar 2020 ble Donald-pocket nummer 500 utgitt, et tall ingen andre norske bokserier kan matche. Det har vært solgt minst ti millioner pocketbøker siden starten i 1968.

Donald på samisk

Fra 1987 til 1988 ga Samisk bokforlag og Hjemmet i samarbeid ut 33 numre av tegneserieheftet Vulle Vuojaš, en oversettelse av Donald Duck & co til samisk. I 2003 ble utgivelsene samlet i bokform.

I 2020 ga Egmont ut et spesialhefte med Vulle Vujoaš på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Heftet rommet den ti sider lange hovedhistorien fra Donald Duck & Co nummer 37/2020. Den var skrevet av nordmannen Aleksander Kirkwood Brown og tegnet av spanske César Ferioli, og handlet om nordlyset og hopplegenden Ørn Knirkola, der Alta og Finnmark var omdøpt til Kaldtja og Skrinnmark.

Juleheftet Donald Duck: Tidsreisetyven (2021) av Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midthun ble også utgitt på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gisle, Jon: Donaldismen, 1973, isbn 82-05-05708-7
  • Holen, Øyvind: Donald-landet: Hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge, 2012, isbn 978-82-419-0787-6

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg