Martin Ernstsen

Etter bidrag i antologien Forresten, solodebuterte Ernstsen med det surrealistiske tegneserieheftet Nissefugl (2007) etterfulgt av to numre av det mer sosialrealistiske prosjektet Ugler (2007–2008), der han utforsket grensene mellom vennskap og kjærlighet, mellom sex og lek, i en prepubertal verden.

Etter å ha plassert seg selv i en klassisk undergrunnsstil mellom absurde innfall og oppvekstskildringer, handlet tegneserieromanen Fugløya (2009) om to menn på et gammelt fyr, mens Kodok’s Run (2011) utforsket tegneseriemediets fortellerteknikker, opprinnelig bare tilgjengelig som en håndlaget kunstbok i sammenheng med hans eksamensutstilling ved Konstfack i Stockholm.

Tidlig på 2010-tallet hadde Ernstsen befestet sin stilling som en de mest varierte og produktive tegneserieskapere av sin generasjon. Etter den mer tradisjonelle barndomsskildringen i tegneserieromanen Eremitt (2012), som er oversatt til polsk, finsk og svensk og vant gull i kategorien tegneserier i Årets vakreste bøker, debuterte han som barnebokforfatter med myldreboken Hvor er Albert? (2013) og fulgte opp med Filip flipper ut (2015).

I tillegg holder Ernstsen seg i aktivitet med bidrag i norske og internasjonale antologier, egne fanziner og publisering av tegneserier i sosiale medier. Boka Du snakker med feil person (2014) samlet hans dagbokserier fra perioden 2008–2014.

I 2017 gjorde Ernstsen tegneseriefigur av Knut Hamsun, i historien «Noget småtteri» i antologien Byrjing, basert på romanen På gjengrodde stier. Dette var forsmaken på Sult (2019), en adapsjon av Knut Hamsuns roman på 228 sider.

Ernstsens Sult fikk svært gode kritikker og vant Brageprisen i «Åpen klasse – bildebøker for barn og voksne», gull i Visueltprisen samt to priser i Årets vakreste bøker: årets tegneserie og årets best tilrettelagte bok.

I 2023 kom Men hvem er du?, en dypt personlig tegneserie om forholdet mellom Ernstsen og hans egen far. Det beskrives som et komplisert forhold, preget av uenigheter og raseri, men når historien begynner er faren innlagt på sykehjem, etter hjerneslag og Alzheimers-diagnose. Anmelderen på nettstedet Empirix trakk linjene til Steffen Kvernelands far-og-sønn-portrett En frivillig død, og mente det var «noe med den personlige og ofte smertefulle utforskningen av forholdet mellom en far og en sønn som vekker mange av de samme følelsene i leseren.»

• tegneserier

• Martin Ernstsens hjemmeside