Ultralyd er lydbølger som har så høy frekvens at voksne mennesker ikke kan høre dem.

Faktaboks

Etymologi
av ultra

Barn kan under visse betingelser høre lydsvingninger med frekvens opp til 40 000 Hz, mens voksne mennesker normalt ikke hører lyd over 20 000 Hz. Ordet ultralyd brukes derfor om bølger med svingetall over 20 000 Hz.

Innen medisin brukes ultralyd til ultralydundersøkelser av indre organer og til fosterdiagnostikk.

Biologisk betydning

Ultralyd er svært utbredt i naturen. Mange dyr hører og bruker slik høyfrekvent lyd. Blant annet orienterer flaggermus seg i flukt ved hjelp av ultralyd. De utstøter 20–30 skrik per sekund, hvert skrik varer bare noen få millisekunder, og disse skrikene reflekteres fra svært små gjenstander. Slike ekko er flaggermusenes viktigste orienteringsmiddel.

En vesentlig del av gresshoppenes lyd er i ultralydområdet opp mot 40 000 Hz. Mange insekter reagerer på ultralyd helt opp til 100 000 Hz. Det er også påvist at unge hunder kan høre så høyfrekvent lyd.

I havet lager reker og krabber ultralyd, og noen hvaler holder muligens kontakt med hverandre i toneområdet helt opp mot 200 000 Hz.

Generering

Til å lage ultralyd i luft er det bygd spesielle piper (galtonpipe) og gass-strømsvingere. Det er fremstilt ultralydsirener med så kraftig ytelse, flere tusen watt, at bomull blir antent etter få sekunder i lydfeltet.

Et vanlig høyttalersystem kan ikke brukes til å lage ultralyd med større effekt, men elektriske høyfrekvente svingninger kan sette magnetiske stoffer og visse krystaller i mekaniske svingninger, slik at de sender ut kraftig ultralyd.

Magnetostriktive svingere er jern- eller nikkelstaver som blir forkortet ved magnetisering og forlenget igjen når magnetiseringen opphører. Med magnetiske vekselfelter har man laget slike svingere med god stråling helt over 200 000 Hz. Når kvarts og enkelte andre krystaller blir utsatt for trykk eller strekk, opptrer det elektriske ladninger på noen av krystallflatene. Dette kalles piezoelektrisk effekt.

Hvis en slik krystall omvendt blir utsatt for et elektrisk felt, vil den trekke seg sammen eller utvide seg, og med et hurtig skiftende vekselfelt vil man ha en piezoelektrisk svinger som kan lage ultralyd med flere millioner svingninger i sekundet. Til å fange opp ultralyd brukes en piezoelektrisk krystallmikrofon.

Magnetostriktive og piezoelektriske svingere sender lite ultralyd ut i luft, slik at de er mer egnet til væsker og faste stoffer.

På grunn av den svært korte bølgelengden kan ultralyd konsentreres i en bestemt retning, som en «stråle». Dette kan blant annet benyttes i fjernkontroller.

Anvendelse

Teknisk

Etter Titanics forlis i 1912 ble det foreslått å bruke ultralyd i vann for å lokalisere isfjell ved hjelp av ekko. Under første verdenskrig ble ultralydekko brukt til å lokalisere ubåter. I undervannsakustikken brukes ekkolodd til peiling av havdyp, lokalisering av fiskestim, lokalisering av skip og måling av andre båters fart, og til kommunikasjon mellom ubåter. En variant av ekkoloddet er utarbeidet for blinde og svaksynte; dette apparatet bruker ultralyd for å få skarp retningsvirkning, og den ikke hørbare ultralyden styrer en hørbar tone.

I 1929 ble det foreslått å bruke ultralyd til å gjennomstråle metallgjenstander, og materialprøving er etter hvert blitt et viktig anvendelsesområde for ultralyd. Ved ujevnheter, sprekker og hulrom i materialet vil ultralyd bli reflektert, slik at feilen kan lokaliseres og dens størrelse måles. Man kontrollerer maskindeler, betongbjelker, bildekk osv., og også sveising, lodding og vulkanisering.

Når ultralydbølger går gjennom en væske, vil væskemolekylene komme i svært hurtig skiftende bevegelse. Dette kan man bruke til å blande to væsker som normalt ikke lar seg blande eller løse opp i hverandre, for eksempel vann og olje eller vann og kvikksølv. På denne måten har man også forsøkt å øke hastigheten i visse blandingsprosesser som ellers pleier å ta lengre tid (lakk, maling, sjokolade). De kraftige mikroskopiske rystelsene blir også brukt til å rense og vaske tøy og til farging av tekstiler med stoffer som normalt ikke lar seg løse i vann.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg