akkadisk Anu eller Anum, ble ansett som den høyeste gud, himmelgud og skaper i det gamle Sumer. Ans hovedtempel var i Uruk, og han fremstilles ofte som "Himmeltyren", med hornkrone.

Det gamle Mesopotamias mytologi er uoversiktlig, og de forskjellige bystatene hadde ofte ulike versjoner av både mytene, gudenes familieforhold og betydning. Ans hustru er gudinnen Urash, men i en senere tradisjon kalles hun Ki (Jorden) og i akkadisk tradisjon Antum. An omtales  som far til flere av de viktigste gudene i den sumeriske gudeverden, først og fremst Enlil. Men i byen Eridu ble han ansett som den mektige Enkis far. Noen steder fremstilles gudinnen Inannas som Ans datter, andre steder er hun datter av Enki.

Det eksisterer ingen sammenhengende og enhetlig sumerisk skapelsesmyte. Det finnes også forskjellige forestillinger om hvordan himmel og jord ble til. En annen utbredt forestilling gikk ut på at alt liv stammer fra et kvinnelig element, Nammu, urvannet. 

I sumerisk tid kunne An også gripe inn i menneskenes verden, som for eksempel å gi hjelp til prestinnen Enheduanna. Fra midten av annet årtusen fvt., da byen Nippur ble landets religiøse hovedstad, overtok Enlil mange av farens roller. An ble nå en såkalt "tilbaketrukket" gud, en deus otiosus. Han spilte ikke lenger en aktiv rolle i gudeverdenen og hadde ingen egen kult.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.