Kvantestatistikk, de grener av statistisk mekanikk som bygger på kvantemekanikken. Kvantestatistikken deles i Fermi-statistikk eller Fermi–Dirac-statistikk og Bose–Einstein-statistikk. Fermi-statistikk gjelder for partikler med halvtallig spinn (fermioner) og er karakterisert ved at man bare kan ha en enkel partikkel i hver kvantemekaniske tilstand (pauliprinsippet). I Bose–Einstein-statistikken, som gjelder for partikler med heltallig spinn (bosoner), regner man at sannsynligheten for å plassere en partikkel i en bestemt tilstand er uavhengig av om det allerede er en partikkel i denne tilstanden. Når antall tilgjengelige tilstander er stort i forhold til det antall partikler som skal beskrives, nærmer begge beskrivelser seg til Boltzmann-statistikk, som bygger på den klassiske mekanikk. Dette forholdet inntrer ved høye temperaturer og i tynne gasser, mens man ved lave temperaturer, høye trykk og spesielt i faste stoffer må benytte kvantestatistikk.  I 1977 viste de to norske fysikerne Jon Magne Leinaas og Jan Myrheim at partikler i to romlige dimensjoner kan ha en mer generell statistikk, der fermioner og bosoner er spesialtilfelle (se anyon). Jfr. kvantefysikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.