Kvantestatistikk, de grener av statistisk mekanikk som bygger på kvantemekanikken. Kvantestatistikken deles i Fermi-statistikk eller Fermi–Dirac-statistikk og Bose–Einstein-statistikk. Fermi-statistikk gjelder for partikler med halvtallig spinn (fermioner) og er karakterisert ved at man bare kan ha en enkel partikkel i hver kvantemekaniske tilstand (pauliprinsippet). I Bose–Einstein-statistikken, som gjelder for partikler med heltallig spinn (bosoner), regner man at sannsynligheten for å plassere en partikkel i en bestemt tilstand er uavhengig av om det allerede er en partikkel i denne tilstanden. Når antall tilgjengelige tilstander er stort i forhold til det antall partikler som skal beskrives, nærmer begge beskrivelser seg til Boltzmann-statistikk, som bygger på den klassiske mekanikk. Dette forholdet inntrer ved høye temperaturer og i tynne gasser, mens man ved lave temperaturer, høye trykk og spesielt i faste stoffer må benytte kvantestatistikk.  I 1977 viste de to norske fysikerne Jon Magne Leinaas og Jan Myrheim at partikler i to romlige dimensjoner kan ha en mer generell statistikk, der fermioner og bosoner er spesialtilfelle (se anyon). Jfr. kvantefysikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.