IR-spektroskopi, kjemisk analysemetode, oftest brukt for identifisering av organiske forbindelser, men også brukt til strukturbestemmelser og til kvantitativ analyse av blandinger i alle deler av kjemien. Infrarød (IR-) stråling ligger i frekvensområdet like under synlig lys. Det er særlig stråling med bølgelengde 1–10 mikrometer som brukes i IR-spektroskopi, og disse tilsvarer frekvensene for de fleste molekylvibrasjoner.

Et ikke-lineært molekyl med N atomer vil vibrere med 3N–6-frekvenser. Et stort antall av disse vibrasjonene vil gjøre at forbindelsen absorberer IR-stråling med samme frekvens, og gir dermed absorbsjonsbånd hvis prøven gjennomlyses med IR- stråling. Det samlede IR-spekteret gir et såkalt fingeravtrykk, som gir en entydig identifisering av en kjent forbindelse.

Metoden er særlig brukt i organisk kjemi hvor den bl.a. brukes til å identifisere ukjente forbindelser ut fra sammenligning med tabulerte gruppefrekvenser. For eksempel vil etanol, CH3CH3OH (vanlig alkohol), ha et bånd i IR-spekterert som entydig kan identifiseres som strekkefrekvensen for en av O–H-binding.

Historisk sett har IR-spektroskopi, særlig i kombinasjon med ramanspektroskopi og avanserte modelleringer, vært en metode for å bestemme struktur av små molekyler og ioner. Slike strukturbestemmelser er bare delvis kvantitative og ikke alltid entydige, og i dag er metoden i stor grad erstattet av kjernemagnetisk resonans og ulike diffraksjonsmetoder. IR-spektroskopi som strukturmetode brukes nå først og fremst for å følge kjemiske reaksjoner, særlig raske reaksjoner.

IR-spektroskopi er en følsom metode for å identifisere lave konsentrasjoner av molekyler i gassfase, og er derfor mye brukt i overvåking av luftforurensning og til overvåking av drivhusgasser og ozonskadelige gasser i atmosfæren. IR-absorbsjon av lyset fra stjerner kan gi informasjon om atmosfæren rundt ekstrasolare planeter. Emisjonsspektroskopi, måling av IR-stråling utsendt fra varme flater, er blitt brukt for å identifisere mineraler på overflaten av Mars og Månen, og av molekyler i gass- og støvskyer i universet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.