frisisk

Frisiske språkområder vist i blått. Det tradisjonelle Frisland i grønt.
Frisiske språk
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Frisisk er en gruppe språk og dialekter som hører til den vestgermanske gruppen av germanske språk i den indoeuropeiske språkfamilien. Frisisk er nært beslektet med engelsk; sammen med dette sammenfattes det ofte i en anglo-frisisk språkgruppe.

Faktaboks

uttale:
frˈisisk

Språklige særtrekk

Felles kjennetegn for engelsk og frisisk er blant annet at germansk kort og lang a-lyd blir til e (æ), for eksempel tysk schlafen, nederland slapen, angelsaksisk slæpan, gammelfrisisk slepa. Ofte kan parallellutviklingen følges opp til vår tids språkformer, f.eks. slæpan > sleep, slepa > sliepe i moderne vestfrisisk.

Felles er også utviklingen av germansk k og g foran i og j til henholdsvis ustemt og stemt palatal eller dental affrikat, for eksempel dansk kirke, nederlandsk kerk, gammelfrisisk tziurke, nyfrisisk tsjerke, engelsk church; tysk Wiege, nyfrisisk widze (z = stemt s). Den affrikerte g assimileres i nyfrisisk i de fleste tilfeller til stemt s (z): segja > sidza > sizze 'å si'.

Historikk

Det gammelfrisiske språket er overlevert i to hoveddialekter, vestfrisisk og østfrisisk. Grensen mellom dem fulgte grenseelven Lauwers mellom provinsene Friesland og Groningen. På østfrisiskens opprinnelige område, dvs. den nederlandske provinsen Groningen og det tyske landskapet Øst-Friesland, ble frisisk fortrengt av nedertysk, som fremdeles er folkespråket i det nordøstlige Nederland.

Vest for Lauwers (provinsen Friesland med øyene Terschelling og Schiermonnikoog) tales vestfrisisk av ca. 400 000 mennesker. I de større byene snakkes en nederlandsk-frisisk blandingsdialekt, kalt byfrisisk. Vestfrisisk brukes i dag som skriftspråk ved siden av nederlandsk. Østfrisisk snakkes av ca. 2000 i Saterland ved Oldenburg.

Nordfrisisk tales av anslagsvis 10 000 på de Nord-Frisiske øyer og på fastlandet fra Højer til Husum med så store dialektforskjeller at et felles nordfrisisk skriftspråk ikke har vært mulig.

Et tilbakeslag for det frisiske språket var det da Karl 5 erstattet frisisk med nederlandsk som administrasjonsspråk for å samle de nederlandske provinser til en enhetsstat 1524. På begynnelsen av 1600-tallet begynte imidlertid igjen en litterær periode, og på 1800-tallet kom den store fornyelsen med en bredere anvendelse av språket innledet med filologen Everwinus Wassenbergh (1742–1826).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg