Rundt år 500 til 800 gjennomgikk de tyske dialektene i de sørlige og østlige delene av det tyske språkområdet ei lydforskyvning. Disse endringene kalles den andre eller den høytyske lydforskyvningen. De germanske språkene som ikke gjennomgikk lydforskyvningen, beholdt for eksempel de urgermanske konsonantene p, t, k, som i de høytyske dialektene ble til pf/ff/f, tz/z/ss/ß/s og kh/hh.
Frisisk i likhet med nederlandsk, engelsk, nedertysk og de skandinaviske språkene ble ikke påvirket av den andre (høytyske) lydforskyvingen.
Gammelfrisisk delte flere andre felleskjennetegn med særlig gammelengelsk, men også gammelsaksisk. I tysk språkvitenskap kalles disse kjennetegnene Ingwäonismem. Frisisk, gammelsaksisk og gammelengelsk kalles også nordsjøgermanske språk eller ingwäonische språk. I dag ser vi det nære slektskapet først og fremst mellom engelsk og frisiske språk.
Et spesielt kjent eksempel på dette slektskapet er det som kalles assibilering. Det er en lydforandring der k (plosiv) foran trange vokaler (for eksempel u, y, i) palataliseres og blir til en kj/tsj-lyd (frikativ). Et eksempel på assibilering er ordet for 'ost'. På tysk heter det Käse, nedertysk Kees nederlandsk kaas, mens på engelsk og frisiske språk er k-lyden palatalisert og uttales som en kj/tsch-lyd: chees, tsiis, Sies, säis, sees (se tabellen under).
Dette fenomenet er også kjent i de nordiske språkene, men er mer eller mindre helt forsvunnet i nedertysk. Vi ser det i ordet 'kirke' som på norsk uttales med kj-lyd. På tysk har vi en ren k-lyd: Kirche, også på nedertysk Kark og nederlandsk kerk, mens lyden er palatalisert på engelsk church og i frisiske dialekter, for eksempel tsjerke og schörk (se tabell).
På samme måte finner vi likheter mellom engelsk og frisisk når det gjeler palatalisering av g til j-lyd (eller liknende) i visse sammenhenger. Et eksempel er ordet 'dag'. På tysk beholdes g'en (Tag), på engelsk heter det day, der uttalen får en palatalisert j-lyd. Det samme på de frisiske språkene: dei/dai/däi (se tabell under).
Bortfall av nasal m og n foran frikativer (f, s, sj for eksempel) finner vi også i nedertysk. Ordet for 'gås' er et godt eksempel: På nederlandsk og tysk heter det Gans (nasal -n er bibeholdt). På nedertysk, de frisiske språk og på norsk er nasal n falt bort (se tabell).
I følgende tabell tydeliggjøres noen leksikalske likeheter mellom engelsk og frisiske dialekter. Her kan man også legge merke til at det kun er saterfrisisk som har stor forbokstav på substantivet, slik det er i standard tysk skriftspråk og nedertysk.
ty. |
nty. |
eng. |
ndl. |
vfr. |
sfr. |
nfr. (B) |
nfr. (F) |
no. |
Kirche |
Kark |
church |
kerk |
tsjerke |
Säärke |
schörk |
sark |
kirke |
Käse |
Kees |
cheese |
kaas |
tsiis |
Sies |
säis |
sees |
ost |
Tag |
Dag |
day |
dag |
dei |
Dai |
däi |
dai |
dag |
Weg |
Weg |
way |
weg |
wei |
Wai |
wäi |
wai |
vei |
uns |
us |
us |
ons |
us |
uus |
üs |
üs |
oss |
Gans |
Goos |
goose |
Gans |
goes |
Gäize |
göis |
gus |
gås |
Schlüssel |
Slötel |
key |
sleutel |
kaai |
Koai |
koie |
kai |
nøkkel |
Wange |
Wang |
cheek |
wang |
(wang) |
Soke |
siik |
sjuuk |
kinn |
Forkortelser: ty. = standardtysk, nty. = nedertysk, eng. = engelsk, ndl. = nederlandsk. De frisiske eksemplene stammer fra vestfrisisk standardspråk (vfr.), saterfrisisk (sfr.), fastlandnordfrisisk ved Bökingharder dialekt (nfr. (B.)) og øynordfrisisk feringdialekt (nfr. (F)). De nedertyske eksemplene er fra nordnedertysk.
I verbsystemet ser vi klare likheter mellom frisisk, engelsk og nedertysk. I alle tre språk har verbet for eksempel samme former i 1., 2. og 3. person flertall (eller plural, på tysk kalles dette Einheitsplural). Standard nederlandsk har også like former i flertall, men det er resultat av en nylig utvikling. I tillegg ser vi at perfektum partisipp dannes uten forstavelsen ge- i frisisk, nedertysk og engelsk. Følgende tabell demonstrerer i tillegg i hvor stor grad verbene og verbformene har utviklet seg forskjellig i de enkelte frisiske dialektene (machen betyr å gjøre):
|
ty. |
nty. |
eng. |
ndl. |
vfr. |
sfr. |
nfr. (B) |
nfr. (F) |
|
inf. |
machen |
maken |
make |
maken |
meitsje |
moakje |
mååge |
maage |
|
1.s. |
mache |
maak |
make |
maak |
meitsje |
moakje |
mååg |
maage |
|
2.s. |
machst |
maakst |
make |
maakt |
makkest |
moakest |
måågest |
maagest |
|
3.s. |
macht |
maakt |
makes |
maakt |
makket |
moaket |
mååget |
maaget |
|
1.pl. |
machen |
maakt |
make |
maken |
meitsje |
moakje |
mååge |
maage |
|
2.pl. |
macht |
maakt |
make |
maken |
meitsje |
moakje |
mååge |
maage |
|
3.pl. |
machen |
maakt |
make |
maken |
meitsje |
moakje |
mååge |
maage |
|
pp |
gemacht |
maakt |
make |
gemaakt |
makke |
moaked |
mååged |
maaget |
|
Forkortelser: inf. = infinitiv, 1.s. = første person singular (entall), 1.pl. = første person plural (flertall), pp = perfektum partisipp
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.