Jurij Brězan (1967)
Jurij Brězan (1967)
Handrij Zejler (1804-1872)
Handrij Zejler (1804-1872)

Sorberne er en nasjonal minoritet i Tyskland, i hovedsak i regionene Oberlausitz (i deltstaten Sachsen) og Niederlausitz (i delstaten Brandenburg). Det lever i dag (2020) rundt 60 000 sorbere i Tyskland. Antallet som snakker sorbisk (også kalt vendisk), er lavere.

Religiøs litteratur 1500–1800

De eldste sorbiske tekster er Mikłaš Jakubicas (fødselsår ukjent, han døde etter 1548) oversettelse av Det nye testamentet til lavsorbisk (1548, ikke trykt), Albin Mollers (1541–1618) lavsorbiske sangbok og katekisme (1574) og Wacław Warichius' (1561–1618) høysorbiske katekisme (1597). Litteraturen på 1600- og 1700-tallet var utelukkende av religiøs eller filologisk natur.

1800-tallet og tidlig 1900-tall

I andre halvdel av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet utviklet det seg en verdslig litteratur. Den første forfatteren med litterær betydning var høysorberen Handrij Zejler (1804–1872), som skrev naturlyrikk, patriotiske og religiøse dikt inspirert av sorbiske folkeviser. Jan Radyserb-Wjela (1822–1907) skrev fortellinger og en med samfunnskritisk brodd. Den nasjonale oppvåkning, som oppstod i kjølvannet av romantikken, førte i 1847 til stiftelsen av det litterære selskapet Maćica Serbska, som i 1866 bekostet utgivelsen av den første store høysorbiske ordboka, skrevet av Christian Traugott Pfuhl (1825–1889). En framtredende rolle spilte filologen Jan Arnošt Smoler (1816–1884), som blant annet samlet de sorbiske folkevisene, og Jan Pětr Jordan (1818–1891), som ga ut en høysorbisk grammatikk og flere tidsskrift.

I andre halvdel av 1800-tallet nådde høysorbisk litteratur sitt klassiske høydepunkt med Jakub Bart-Ćišinski (1856–1909), som under påvirkning av blant annet tsjekkisk nyromantikk brøt med folkevisetradisjonen og brakte en stilistisk og tematisk fornyelse. Samtidig fikk lavsorbisk litteratur i Mato Kosyk (1853–1940) sin første betydelige lyriker. Blant prosaforfatterne i denne perioden framheves Mikławš Andricki (1871–1908), Jurij Winger (1872–1918) og Jurij Libš (1857–1927), som alle behandlet sosiale og nasjonale problemer. De mest kjente lyrikerne var Józef Nowak-Radworski (1895–1978) og Mina Wotkojc (1893–1975) og Jakub Lorenc-Zaleski (1874–1939), som utmerket seg gjennom landskapsskidringer både i prosa og lyrikk.

Fra 1933 og fram til i dag

Under nasjonalsosialismen ble sorbisk språk og kultur undertrykt, fra 1937 var publikasjoner på sorbisk forbudt. I litteraturen etter 1945 dominerer skildringer av den nasjonalsosialistiske undertrykkelsen og – ettersom det sorbiske kjerneområdet etter 1945 lå i Øst-Tyskland (DDR) – sorbernes bidrag til gjenoppbygging og til utviklingen av DDR. Sorbisk litteratur ble oppmuntret og støttet økonomisk av DDR, forutsatt at forfatterne forholdt seg til de til en hver tid gjeldende retningslinjer for politiske meninger. Blant de viktigste prosaforfatterne i det 20. århundret er framfor alt Jurij Brězan (1916–2006), som også skrev på tysk, Marja Kubašec (1890–1976), Jurij Koch (født i 1936) og Anton Nawka (1913–1998); blant lyrikerne framheves Kito Lorenc (1938–2017) og Benedikt Dyrlich (født i 1950). Selv om omfanget av sorbisk litteratur i dag ikke er stort, eksisterer det egne publikasjonskanaler og forlag, og det fins bokhandlere spesialisert på sorbisk litteratur.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg