al secco

I teknikken al secco er malingens pigmenter blandet i et bindemiddel, vanligvis tempera eller kasein, men også kalkvann (som krever noe fuktet murpuss).

Et veggmaleri utført al secco får en matt overflate. Malingslaget blir liggende ytterst på veggens flate og forbinder seg ikke kjemisk med murpussen, som er tilfellet i fresker utført på våt mur.

Teknikken al secco var vanlig i antikken. I middelalderen og renessansen var al secco en mye benyttet teknikk i utsmykning av murvegger og tak.

I renessansen brukte man dessuten teknikken al secco til å utføre detaljer i fresker på våt mur (som var tørket).

Men sekundær påføring av maling i teknikken al secco kan over lang tid medføre at fargelaget blir ustabilt og flasser av.

Teknikken al secco er fremdeles et aktuelt alternativ i utsmykning av murvegger.

• kalkmaling
• kunst
• puss
• veggmaleri

• Mayer, Ralph (1970). The Artist's Handbook of Materials and Tenchniques. New York: Viking Press