forglemmegei

Forglemmegei er ganske små urter med spredtstilte, hele blad og blomsterstander bestående av ensidige kvaster som ofte kommer to og to. Blomstene har sammenvokst krone med et kronrør som er om lag like langt som det korte begeret. De fem kronflikene danner en skål som er nesten flat. Krona er som oftest himmelblå, men kan av og til være hvit eller rosa. Ved åpninga til kronrøret sitter det fem små, gule skjell som danner en klar kontrast til det lyseblå og trolig er en effektiv veiviser for pollinatorer.

Forglemmegeiblomstene har nektar og besøkes av mange ulike typer insekter, blant annet fluer, sommerfugler og bier. Begeret er sammenvokst, men kan være delt om lag halvveis ned i de fem flikene. Hårene på begeret kan være rette eller krokbøyd og bidra til spredning av fruktene hos de artene der smånøttene ikke løsner fra begeret og spredning skjer ved at beger med frø festes til dyr.

De om lag 100 artene i slekta finnes i hovedsak i vestlige Eurasia og New Zealand, men også i Nord-Amerika og Sørøst-Asia finnes det opprinnelige arter. På grunn av utstrakt bruk av flere arter som prydplanter, finnes nå flere arter vidt utbredt i store deler av verdens tempererte områder.

I Norge regner man åtte arter som opprinnelige og i tillegg finnes tre som er innført og som i ulik grad sprer seg i naturen.

Forglemmegei er en oversettelse av det tyske navnet på slekta og har trolig sammenheng med at blomsterkronene lett faller av. De få registrerte lokalnavnene henspiller på blomstenes opplevde likhet med øyne; for eksempel kattaue, mariauga.

Øye-motivet har inspirert navn mange steder utenfor Norge og dette har også gitt opphav til bruk av forglemmegei til øyesykdommer (signaturlæren).

Det vitenskapelige navnet, Myosotis, ble satt av Linné fra et gammelt navn brukt av Dioskorides og Plinius den eldre, men ikke nødvendigvis på forglemmegei.

• planter
• tofrødbladete planter
• rubladfamilien