Anchusa officinalis

Nærbilde av blomst hos oksetunge. De lyse skjellene ved åpninga til kronrøret gjør at kun store, sterke insekter er i stand til å nå i nektaren i bunnen av kronrøret. Røsnæs, Danmark

Echium vulgare

Ormehode er blant de få eksemplene på ensymmetriske blomster i rubladfamilien. Rørdal kridtgrav ved Ålborg, Danmark

Fjellforglemmegei
Fjellforglemmegei er ganske vanlig i næringsrik fjellskog i store deler av landet. Tingsva, Oppdal.
Fjellforglemmegei
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Rubladfamilien er en plantefamilie som på verdensbasis har omtrent 2500 arter i om lag 135 slekter. Artene er hovedsakelig urter, men busker og små trær finnes også. Det er en ganske sammensatt familie, men de aller fleste har blomster i sammenrulla kvaster som igjen kan samles i større strukturer. Fellestrekk for de fleste er det som har gitt det norske navnet; blader som er tett besatt med stive hår.

Faktaboks

Etymologi

Fra agurkslekta, Borago: latin 'burra' - pelslignende klesplagg og '-ago' - ligne.

Vitenskapelig navn
Boraginaceae

Utseende

Alle artene som finnes i Norge er urter, men totalt finnes de fleste vokseformer i familien; busker, små trær og klatreplanter. Noen få slekter i varme strøk av Amerika mangler klorofyll og er helparasitter. De fleste medlemmene i familien har rue blader som er tett besatt med stive hår. Bladform og bladstilling varierer mye mellom slektene i familien, men de aller fleste artene i Norge har hele blader som mangler bladstilk eller har bladstilk på de nederste bladene.

Et trekk som de fleste artene deler er kvastforma blomsterstand, gjerne innrulla som et sneglehus før blomstringa. Disse kvastene kan så være sammensatt i aks, topper eller hoder. Det er som regel fem begerblad som er frie eller sammenvokst nederst. Blomstene har sammenvokst krone som oftest av fem kronblad. Krona er forma som et rør av ulik form, ofte med fem skjell i åpninga som beskyttelse for nektaren. Blomstene er radiærsymmetriske, men svakt ensymmetriske hos noen få (f.eks. ormehode). Det er som regel like mange pollenbærere som kronblader og de er sammenvokst med krona. Griffelen vokser opp fra midten av fruktknuten og ender i arr som har en, to eller fire fliker. Fruktene er hos de aller fleste norske artene en spaltefrukt som består av fire smånøtter, men i familien ellers finnes også kapsler, bær og steinfrukter.

Utbredelse

Arter i rubladfamilien finnes over hele verden, størst diversitet er det i varme og halvtørre områder som sørvestre Nord-Amerika, Andesfjellene, Middelhavet, Sør-Afrika og Australia.

Systematikk og arter

Nyere genetiske analyser av slektskap har ført til at den tidligere honningurtfamilien med om lag 300 arter nå regnes som del av rubladfamilien av de fleste forskere.

Rubladfamilien hører til rubladordenen, Boraginales, som består av denne ene familien. Rubladordenen er plassert i gruppa «Asterids» som er en av de to store gruppene blant de tofrøbladete blomsterplantene.

De ca 2535 artene i familien regnes til om lag 135 slekter. I Norge er det 16 arter som regnes som opprinnelige og 25 andre arter er funnet som forvilla.

Til rublacfamilien hører blant annet forglemmegei, hundetunge, lungeurtslekta, oksetunge, ormehode, piggfrø, valurt og østersurt.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

rubladfamilien
Boraginaceae
Tidligere vitenskapelig navn
Hydrophyllaceae, Heliotropiaceae
Artsdatabanken-ID
100972
GBIF-ID
2498

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg