rubladfamilien

Alle artene som finnes i Norge er urter, men totalt finnes de fleste vokseformer i familien; busker, små trær og klatreplanter. Noen få slekter i varme strøk av Amerika mangler klorofyll og er helparasitter. De fleste medlemmene i familien har rue blader som er tett besatt med stive hår. Bladform og bladstilling varierer mye mellom slektene i familien, men de aller fleste artene i Norge har hele blader som mangler bladstilk eller har bladstilk på de nederste bladene.

Et trekk som de fleste artene deler er kvastforma blomsterstand, gjerne innrulla som et sneglehus før blomstringa. Disse kvastene kan så være sammensatt i aks, topper eller hoder. Det er som regel fem begerblad som er frie eller sammenvokst nederst. Blomstene har sammenvokst krone som oftest av fem kronblad. Krona er forma som et rør av ulik form, ofte med fem skjell i åpninga som beskyttelse for nektaren. Blomstene er radiærsymmetriske, men svakt ensymmetriske hos noen få (f.eks. ormehode). Det er som regel like mange pollenbærere som kronblader og de er sammenvokst med krona. Griffelen vokser opp fra midten av fruktknuten og ender i arr som har en, to eller fire fliker. Fruktene er hos de aller fleste norske artene en spaltefrukt som består av fire smånøtter, men i familien ellers finnes også kapsler, bær og steinfrukter.

Arter i rubladfamilien finnes over hele verden, størst diversitet er det i varme og halvtørre områder som sørvestre Nord-Amerika, Andesfjellene, Middelhavet, Sør-Afrika og Australia.

Nyere genetiske analyser av slektskap har ført til at den tidligere honningurtfamilien med om lag 300 arter nå regnes som del av rubladfamilien av de fleste forskere.

De ca 2535 artene i familien regnes til om lag 135 slekter. I Norge er det 16 arter som regnes som opprinnelige og 25 andre arter er funnet som forvilla.

Til rublacfamilien hører blant annet forglemmegei, hundetunge, lungeurtslekta, oksetunge, ormehode, piggfrø, valurt og østersurt.

• blomsterplanter