Konsentrasjonsleirmerker
Under andre verdenskrig var romer (sigøynere) blant gruppene som ble forfulgte og satt i konsentrasjonsleire. Bildet viser ulike merker for konsentrasjonsleir-fanger. Den brune trekanten var for romske fanger. Ellers var de røde merkene for politiske fanger, grønne for kriminelle, blå for immigranter, sorte for «asosiale», rosa for homoseksuelle, lilla for Jehovas vitner og gule for jøder.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Forsøket på å tilintetgjøre europeiske romer under andre verdenskrig blir karakterisert som et folkemord. Nazistenes hensikt var å utrydde en gruppe som de anså underlegne både biologisk og sosialt, og som derfor utgjorde en trussel mot et renraset rike. Det at gruppen var utsatt for systematisk diskriminering i Europa lenge før andre verdenskrig brøt ut, bidro til forfølgelsene.

Faktaboks

Også kjent som

forfølgelsen av sigøynere, forfølgelsen av sinti

Porajmos (også skrevet Porrajmos)

Ideologisk bakgrunn

Deportasjon av tyske romer, 1940
Den fysiske forfølgelsen av romer i Tyskland startet på slutten av 1930-tallet. Mange ble deportert til døds- og konsentrasjonsleirer. Deportasjon av tyske romer fra Asperg, Baden-Württemberg, i 1940.
Av /Das Bundesarchiv.
Lisens: CC BY SA 3.0

Romer har hatt en ubeskyttet stilling i Europa siden middelalderen. Selv om det har variert både i tid, sted og intensitet, har gruppen, deres kultur og levesett blitt ansett som fremmed av majoriteten. Resultatet har vært at de, som utgjorde mindre enn en million av Europas befolkning, ofte var marginaliserte, fremmedgjorte og forsøkt tvangsassimilert. Da gruppen først ble et forskningsfelt for etnologer og antropologer, ble stereotypiene gjerne befestet snarere enn utfordret i det vi i dag omtaler som antisiganisme. Mellomkrigstidens pseudorasevitenskapelige forestillinger om at gruppens medlemmer var «fødte forbrytere» og gruppens nomadiske livsstil bidro til fordommene, som altså både hadde rasemessige og sosiale aspekter.

Da nazistene tok over makten i Tyskland i 1933, utnyttet de fordommene i implementering av egen politikk overfor romene. De videreførte lokale antisiganistiske lover fra Weimartiden, men gruppen ble også blant annet rammet av Nürnberglovene ved å bli ansett som «rasemessige underlegne» og dermed som skadelig for det «folkefellesskapet» den nazistiske staten ville bygge opp. Som jødene mistet de statsborgerskap, retten til å gifte seg eller å ha seksuelt samkvem med «ariere» i tillegg til at kriminalitet ble ansett som en «egenskap» ved gruppen. Om lag 2500 ble tvangssterilisert fram til 1945, og foreldre ble fratatt barna sine.

Dette medførte ikke umiddelbart at det ble tatt til orde for fysisk tilintetgjørelse, og både reservater, inspirert av hvordan urfolk ble behandlet i samtidens USA, og deportasjoner ble diskutert. Imidlertid startet den fysiske forfølgelsen av romer i 1936, hvor medlemmer av gruppen først ble internert lokalt i leirer før de ble overført til konsentrasjonsleirer. To år senere ble det iverksatt en systematisk registrering av romer i hele Tyskland.

Behandling under andre verdenskrig

Romer i Bełżec
Romske fanger i utryddelsesleiren Bełżec i Polen, 1940.
Av .

Under andre verdenskrig ble også romer sendt på korte mellomopphold til ghettoer og gasset i hjel i mobile gassvogner. En betydelig andel ble også drept av Einsatzgrupper fra SS i etterkant av tyskernes invasjon av Sovjetunionen, ofte samtidig med drapene på jødiske innbyggere.

Initiativene fant ofte sted lokalt. Det at romer ble ansett både som kriminelle og «rasemessige underlegne» i tillegg til anklager om politisk motstand, medførte at de ble dobbelt rammet.

Zigeunerlager i Auschwitz

Mange ble deportert til døds- og konsentrasjonsleirer. I Auschwitz ble det i desember 1942 opprettet en egen underleir for romer, som i dette leirsystemet falt inn under kategorien «asosiale» og måtte bære en sort eller brun trekant. Noen bar også en grønn trekant – symbolet for kriminelle. I motsetning til jødene, hvor blant annet eldre, arbeidsuføre og barn ble drept allerede ved ankomst, fant dette nesten aldri sted blant romer, og hele familier ble internert. Av de om lag 23 000 romer som ble registrert i Auschwitz, var om lag 19 000, inkludert 370 barn som ble født der, på et tidspunkt i den såkalte Zigeunerlager, som var svært overbefolket. Fangene led under sykdom, manglende hygiene, lite og næringsfattig mat og hardt arbeid. Dødsraten var derfor høy, og det er anslått at om lag 21 000 ble drept. Andre ble drept blant annet som en følge av medisinske eksperimenter utført av Josef Mengele, som fungerte som overlege også i denne delen av leiren.

I utgangspunktet fantes det planer fra nazistisk hold om å avvikle «Zigeunerlager» i mai 1944, men da SS møtte motstand fra fanger bevæpnet med hjemmelagde våpen, ble planene utsatt. 2. august samme år ble den imidlertid likvidert og flertallet av fangene gasset i hjel. Resten ble slavearbeidskraft i andre leirer.

Forfølgelse i andre land

Serbere og romer i Jasenovac konsentrasjonsleir

Serbiske og romske fanger i konsentrasjonsleiren Jasenovac i Kroatia, 1942. Jasenovac ble drevet av Ustasjaen, en kroatisk fascistoganisasjon som under andre verdenskrig samarbeidet med den tyske og italienske okkupasjonsmakten. Ustasjaen utførte folkemord mot serbere, jøder, romer og politiske motstandere.

Også romer i andre okkuperte land ble hardt rammet. Blant annet er det estimert at om lag like mange romer ble drept i Jasenovac leir i Kroatia som i Auschwitz-Birkenau. Om lag 25 000 romer fra det fascistiske Romania deportert til Transnistria i 1942–1943. Cirka 11 000 av dem ble drept. Nederland og Belgia var de eneste av de okkuperte landene som systematisk deporterte romer til Auschwitz.

Norge vedtok en lov i 1927 som medførte at den lille romske befolkningen mistet statsborgerskapet sitt og de ble nektet adgang til landet. Dette medførte at 66 norske romer, som da oppholdt seg i Belgia og Frankrike, ble deportert til konsentrasjonsleirer, i hovedsak Auschwitz. Kun fire overlevde, de andre ble drept mellom januar og august 1944. De fire overlevende ble i tiden før frigjøringen beordret ut på dødsmarsjer til andre fangeleirer.

Ettertiden

Minnevegg
HL-senterets minnevegg over drepte norske romer under andre verdenskrig
Minnevegg
Av .

Det tok tid før forsøket på å tilintetgjøre den europeiske rombefolkningen ble kjent og anerkjent internasjonalt. Videre har det vært vanskelig for forskere sikkert å anslå prosentandelen romer som ble deportert til og/eller drept i de ulike leirene, og antallet varierer mellom 100 000 og det femdobbelte. Det har fram til relativt nylig også vært liten forskningsmessig interesse for denne delen av andre verdenskrig. Blant annet er det blitt debattert om begrepet «folkemord» er dekkende for hva som faktisk fant sted.

Først tidlig på 2000-tallet tok nasjonale myndigheter til orde for en minnedag for folkemordet på romer. I 2015 vedtok Europarådet at 2. august, datoen for likvidasjonen av Zigeunerlager i Auschwitz, skulle være en nasjonal minnedag for ofrene for folkemordet på romer under andre verdenskrig. Noen stater har imidlertid egne lokale datoer for å minnes ofrene. Andre, slik som Norge, markerer også folkemordet på den internasjonale Holocaustdagen 27. januar. I Berlin kom et minnested for folkemordet på plass i 2012, mens i Norge har HL-senteret en vegg dedikert til de norske ofrene, og deres historie er blitt innlemmet i senterets permanente utstilling om Holocaust.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Jan S. Brustad et al., Et uønsket folk – utviklingen av en "sigøynerpolitikk" og utryddelsen av norske rom 1915-1956, Oslo 2017.
  • Maria Rosvoll, Zolo Karoli – en europeisk historie, Oslo 2021.
  • Roni Stauber og Raphael Vago, The Roma: A Minority in Europe. Historical, Political and Social Perspectives, Budapest 2007.
  • Anton Weiss-Wendt (red.), The Nazi Genocide of the Roma : Reassessment and Commemoration, New York/Oxford 2013.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg