Jasenovac

Jasenovac-ofre ligger på bakken ved elven Sava mens Ustasja-soldater står oppstilt rundt dem. Drepte fanger ble kastet i elven. Foto fra 1945.

Av /NTB.
Ustasja-soldater ransaker fanger i konsentrasjonsleiren Jasenovac under andre verdenskrig.
Av .

Jasenovac var en konsentrasjonsleir i Jugoslavia (Kroatia) under andre verdenskrig. Det var den største utryddelsesleiren i det tyskokkuperte Jugoslavia, drevet av Ustasja-regimet. Mellom 90 000 og 100 000 serbere, jøder, romer og kroatiske antifascister ble likvidert. Jasenovac er i dag et omstridt symbol.

Faktaboks

Uttale

jase'nåvats

Også kjent som

Jasenovac konsentrasjonsleir

Ustasja-leir

Dinko Šakić (1921–2008) var Jasenovacs kommandant fra april til november 1944. Her avbildet sammen med sin kone Nada Šakić i 1945.
Av /NTB.

Etter at Jugoslavia ble okkupert av Tyskland i april 1941, opprettet tyskerne den såkalte «Uavhengige staten Kroatia» (NDH), styrt av den kroatiske fascistbevegelsen Ustasja. Ustasja hadde operert som terrorbevegelse før krigen og sto blant annet bak mordet på den jugoslaviske kongen Aleksander 1 i 1934. Ustasjaene var kjent for sin brutalitet. De opprettet flere konsentrasjonsleirer, den største og mest beryktede var Jasenovac.

Leiren ble opprettet i september 1941 nær landsbyen Jasenovac, der elvene Sava og Una møtes, 110 kilometer sørøst for Zagreb ved grensen mot Bosnia-Hercegovina, som inngikk i den stor-kroatiske Ustasja-staten. Leiren var et kompleks som besto av fem underavdelinger spredt over et stort område, blant annet ble det tidligere Stara Gradiška-fengselet innlemmet og brukt som kvinnefengsel. Sentralt var Jasenovac III, et tidligere teglverk (Ciglana). Det var omkring 3 000 fanger til enhver tid, menn, kvinner og barn. Den verste perioden var i 1942. Organiseringen av leiren ble foretatt av den beryktede Ustasja-kommandanten Vjekoslav (Maks) Luburić. En annen beryktet kommandant var Ljubo Miloš. Luburić besøkte Sachsenhausen og organiserte Jasenovac etter mønster av de tyske konsentrasjonsleirene, en arbeidsleir hvor fangene skulle omkomme av sult og fysisk utmattelse, i tillegg til likvidasjoner. Mange døde av sykdommer som dysenteri og tyfus. Mange ble henrettet idet de ankom leiren og likene kastet i Sava. Mange ble sendt til tyske leirer, som Auschwitz. En del av henrettelsene foregikk med kniv og slagvåpen. Tyske offiserer reagerte mot de brutale drapsmetodene.

Ustasja-regimet innførte raselover liksom Tyskland mot jøder og romer. I løpet av 1942 ble så å si alle jøder og romer i NDH ført til Jasenovac og drept. I tillegg var det et politisk mål å fjerne den serbisk-ortodokse befolkningen. De fleste ofrene i Jasenovac-leiren var derfor serbere, jøder og romer, men også kroater som motsatte seg det fascistiske regimet. Ustasjaene utførte massemyrderier av serbere, både partisaner de tok til fange, og sivile serbere, ikke minst i Bosnia-Hercegovina, hvor de hardeste kampene mellom Ustasja-regimet og Josip Titos partisaner fant sted. Etter en tysk offensiv ble flere tusen serbere ført til Jasenovac fra Kozara i Bosnia, deriblant mange barn. Ustasja-lederne var så iherdige i sin utryddelse av den serbiske befolkningen, at tyskerne protesterte og befalte Ustasja-føreren Ante Pavelić å stanse massakrene av sivile, uten at det fikk stor effekt.

Jasenovac-leiren ble avsluttet i april 1945, like før Titos partisaner og sovjetiske styrker ankom. Dagene før likviderte ustasjaene 700–900 kvinner. Mennene forsøkte å rømme, men mange ble likvidert.

Antall ofre

Ustasja-soldatene var kjent for sin brutalitet. Bildet viser en spesiell kniv kalt srbosjek («serber-kutter») som blant annet ble brukt i Jasenovac-leiren.

Av .

Spørsmålet om antall ofre i Jasenovac ble svært politisert og er fortsatt kontroversielt. Det offisielle antall krigsofre i Jugoslavia, 1 706 000, ble først nevnt av statsminister Josip Tito i en tale i mai 1945 og presentert av Jugoslavia for den internasjonale krigserstatningskommisjonen i 1946. Det ble et «hellig» tall. For å komme frem til dette oppkonstruerte tallet, var det nødvendig å si at 700 000 hadde omkommet i Jasenovac. Ingen seriøse undersøkelser ble derfor foretatt i Tito-perioden (1945–1980). På 1980-tallet kom to demografiske forskere, serberen Bogoljub Kočović og kroaten Vladimir Žerjavić, frem til omtrent samme tall på krigsofre i Jugoslavia under andre verdenskrig, henholdsvis 1,014 millioner og 1,027 millioner.

Begge de to forskerne kom frem til, med ulike statistiske metoder, at det i Jasenovac var i overkant av 80 000 døde. I nyere tid er tallene justert noe oppover. Jasenovac Memorial Museum har registrert 83 845 ofre (2018), og regner med at det kan være 10–20 prosent høyere. Den kroatiske historikeren Ivo Goldstein mener tallet kan ligge på mellom 90 000 og 100 000, et tall som i dag virker som det mest realistiske. Av et tall på 90 000 regner Goldstein at det var rundt 48 200 serbere, 16 100 romer, 13 100 jøder, 4 200 kroater og 1 100 bosnjaker.

Symbol

Jasenovac-leiren ble det viktigste symbol på serbisk lidelse, og det var derfor nødvendig å hevde et det var et svært høyt antall ofre. Den serbisk-ortodokse kirken brukte Jasenovac for å understreke serbernes skjebne som ofre for holocaust, et folkemord. Kirkeledere og nasjonalistiske serbere holdt fast ved at det var 700 000 drepte i Jasenovac, og at de aller fleste var serbere, åpenbart uten grunnlag. Noen opererer med enda høyere tall, over en million. Den israelske forfatteren Gideon Greif, som i 2018 utga boken Jasenovac – Auschwitz of the Balkans, hevder at 800 000 ble drept i Jasenovac.

Kroatene så på de høye tallene som et uttrykk for serbisk propaganda for å sverte den kroatiske nasjonen. Franjo Tudjman, som var historiker og dissident før han kom til makten, skrev i en bok utgitt i 1989 at totalt mellom 30 000 og 40 000, flere jøder og romer enn serbere, hadde dødd i Jasenovac, et tall som åpenbart er uttrykk for kroatisk historisk revisjonisme. Også i senere tid har det kommet ut bøker og en film i Kroatia som forsøker å bagatellisere Jasenovac, at det først og fremst var en arbeidsleir. Den kroatiske historikeren Ivo Goldstein med jødisk bakgrunn har forsket på Jasenovac etter pålitelige metoder. I 2018 utga han boken Jasenovac (på kroatisk).

I «Den uavhengige staten Kroatia» ble de fleste ofre drept andre steder enn i Jasenovac. Žerjavić regner med at 623 000 personer, inkludert soldater, ble drept i årene 1941–1945 i den kroatiske Ustasja-staten, derav 307 000 serbere og 255 000 kroater. Med sine kanskje 100 000 krigsofre, mange drept på den mest brutale måte, er Jasenovac-leiren likevel blitt et symbol på grusomhetene som preget denne fasciststaten.

Minnested

Det er i dag ingen fysiske rester av Jasenovac konsentrasjonsleir. Minnesmerke av Bogdan Bogdanović (1960).

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Ingen bygninger ble bevart etter krigen. I 1960 ble det etablert et minnested med et monument i form av en enorm steinblomst (av serberen Bogdan Bogdanović) og i 1968 et museum. I Tito-tiden var Jasenovac et symbol på den antifascistiske kampen og «enhet og brorskap», og ikke etnisk basert. Etter Titos død i 1980 begynte den serbisk-ortodokse kirken å bruke Jasenovac som et symbol på serbisk lidelse. Det ble montert en utstilling som viste eksempler på tortur og bestialske drap.

Under krigen i 1991 si forbindelse med Jugoslavias oppløsning ble museet ødelagt, siden Jasenovac lå ved frontlinjen og i et område okkupert av serberne. Etter krigen ble det etablert en ny utstilling med vekt på medfølelse med ofrene. Noen kritikere mener at utstillingen ikke gir et adekvat bilde av gjerningsmennene og den politiske bakgrunnen. Den årlige markeringen ved minnesmerket i Jasenovac fører gjerne til konfrontasjoner mellom det offisielle Zagreb og de som mener at kroatiske myndigheter utnytter markeringen i politisk hensikt. I 2020 var det første gang på flere år at hele den politiske ledelsen i Kroatia og representanter for minoritetene deltok sammen på markeringen.

På den andre bredden av Sava har serberne etablert et alternativt minnested (Donja Gradina), hvor skilt forteller at 700 000 ble drept i Jasenovac, derav 500 000 serbere. Det fins imidlertid mer moderate serbiske overslag. Museum of Genocide Victims i Beograd opererer med et tall på 84 000. Jasenovac er et omstridt symbol både mellom serbere og kroater og internt i Kroatia og Serbia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg