(Xenarthra), pattedyrorden bestående av fire familier; beltedyr (Dasypodidae), tofingrede dovendyr (Megalonychidae), trefingrede dovendyr (Bradypodidae) og maurslukere (Myrmecophagidae).

Gomlerne har enten tykk hårkledning eller er utstyrt med benplater, som på ryggsiden er ordnet i rekker eller belter (derav navnet beltedyr). For- og baklemmene har svære, sigdformede klør. Dovendyrene har en kort hodeskalle; ellers er skallen lang. Kinnbenet, virvelsøylen og bekkenet viser en rekke særpregede bygningstrekk. Tennene ser som oftest ens ut, er uten rot og har ikke emalje. Fortennene mangler hos alle arter så nær som hos beltedyret Dasypus sexcinctus.Hjørnetann mangler likeledes, muligens unntatt hos dovendyrslekten Choloepus.Bare ett tannsett bryter frem, melketannsettet, som ikke blir utviklet.

Gomlere lever i Sør- og Mellom-Amerika; beltedyr også i det sørlige Nord-Amerika. Dovendyrene lever så å si hele sitt liv i trærne. De har kort hode, lange fortenner, rudimentær hale og tett hårkledning. Maurslukerne er helt tannløse. Tungen er ormformig og kan strekkes langt ut. De lever av maur og termitter. Beltedyrene er altetende. Hodet er langt, og tungen lang og smal. Kroppen er kledd både med benplater (dannet av lærhuden) og hornskjell (dannet av overhuden). Beltedyrene har som regel tallrike, stiftformede tenner. Hos slekten Dasypuser det iakttatt flere embryoer (visstnok helt inntil 12) av ett befruktet egg. Alle unger i et kull er derfor helt like og av samme kjønn.

En femte familie, kjempebeltedyr (Glyptodontidae), er kjent som fossiler fra Amerika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.