Jøder var blant de første innvandrerne til Amerika. Ifølge tradisjonen var flere blant mannskapene på Columbus' skip conversos (marranere). Etterkommere etter sefardiske jøder slo seg ned i Mexico, Karibia og Sør-Amerika allerede rundt år 1500.

Innvandringen av askenasiske jøder fra Mellom- og Øst-Europa begynte noe senere og økte i omfang på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. I dag finnes jødiske menigheter i alle landene i Sør-, Nord- og Mellom-Amerika. Både tradisjonell ortodoks jødedom og alle de nyere retningene er representert. 

Etter at jødene ble utvist fra Spania i 1492, og fra Portugal noen år senere, søkte mange jøder et nytt hjemland. Mange av dem som hadde konvertert til kristendommen var blitt igjen på Den iberiske halvøy, der de ble forfulgt av inkvisisjonen

Mange utvandret, og mange ønsket å vende tilbake til jødedommen. Det ble imidlertid raskt innført restriksjoner på hvor mange konvertitter som fikk bosette seg i de nye områdene, og inkvisisjonen fulgte også med over havet. Mange tidligere jøder ble helt assimilert i de spanske og portugisiske koloniene i Amerika, der inkvisisjonen forsvant først tidlig på 1800-tallet. 

Mange jøder og conversos hadde flyttet til Nederland, der det var tillatt å fremstå som jøder. I de nederlandske koloniene i vest kunne disse åpent fremstå som jøder. Den første jødiske menigheten i Amerika ble grunnlagt 1637 i den nederlandske kolonien Pernambuco i det nordøstre Brasil. Etter hvert ble det opprettet jødiske menigheter og bygget synagoger i de fleste nederlandske koloniene. 

Siden 1920-årene har mange jøder fra Europa også slått seg ned i Latin-Amerika. Argentina og Brasil har til sammen rundt 305 000 jøder (2014), mens rundt 80 000 har utvandret til Israel.

Alle de jødiske retningene er i dag representert i Latin-Amerika.

Den første jødiske menigheten i Nord-Amerika ble grunnlagt i New England 1658. Da New Amsterdam (New York) kom under England i 1664 ble jødenes rettigheter utvidet. I 1706 ble den første synagogen i Nord-Amerika, "Sheerit Israel" opprettet i Newport, Rhode Island. 

Uavhengighetserklæringen 1776 la grunnlaget for likestilling, borgerrettighetene ble fastslått i unionsforfatningen 1787, men gjennomføringen berodde på hver enkelt delstat. I 1776 bodde vel 2000 jøder i USA, 25 år senere ca. 20 000.

Etter 1880 satte masseinnvandringen fra Øst-Europa inn, i tidsrommet 1881–1914 innvandret over to millioner jøder fra Europa til USA. De aller fleste kom fra Øst-Europa. 1915 fantes det i alt 3,25 mill. jøder i USA. De fleste bodde i de store industribyene på østkysten og arbeidet som fabrikkarbeidere (særlig innen tekstil- og konfeksjonsindustrien). De stiftet arbeiderforeninger, kjempet for bedre leveforhold og sosial status, blant annet gjennom mer skolegang. Mange publikasjoner på jiddisk utkom.

Mange nordamerikanske jøder er ikke medlemmer av noe organisert jødisk trossamfunn. Av dem som er medlemmer av en menighet, regner om lag 42 % seg som reformjøder, ca. 38 % er konservative og rundt 17 % er ortodokse. Det er også en liten gruppe som tilhører rekonstruksjonismen, humanistisk jødedom og andre nyere grupper. Flere fremtredende forfattere, kunstnere, forskere og personer tilknyttet filmindustrien er av jødisk herkomst.

Etter Israel er USA det land som har flest jødiske innbyggere; 5,7 mill. (2014), hvorav 1,75 mill. i New York og 550 000 i Miami. Canada har rundt 385 000 jøder (2014).

Både i USA og i Canada er integrasjonen kommet langt. Blandede ekteskap er vanlig, og mange har fjernet seg fra jødiske tradisjoner. Å støtte den jødiske staten moralsk, økonomisk og politisk ses likevel på som en viktig oppgave for mange amerikanske jøder, selv om utvandring til Israel ikke har vært noe utbredt ønske. Fra 1948 og frem til i dag dreier det seg om rundt 120 000 personer fra USA og 10 000 fra Canada.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.