arkitektur i Østerrike

1500-tallet ble en typisk overgangsperiode i østerriksk arkitektur, da den importerte italienske renessansen rådde; i stor grad var den farget av hjemlig gotikk, for eksempel i det veldige gravmælet keiser Maximilian 1 lot bygge i Innsbruck. Motreformasjonens seier førte til store oppgaver innenfor kirkearkitekturen. Disse ble i vesentlig utstrekning lagt i italienske hender. Utkastet til domkirken i Salzburg, som markerer overgangen til barokken, ble således levert av Vincenzo Scamozzi og utført av hans elev Santino Solari i årene 1614–1634.

• renessansen – arkitektur

Det utviklet seg en selvstendig østerriksk barokkarkitektur med Johann Bernhard Fischer von Erlach i spissen; hans hovedverk er Karlskirche i Wien. Til ham sluttet seg blant andre Johann Lucas von Hildebrandt og Jacob Prandtauer. Disse skapte Wien-barokken, som har vært karakterisert som «heroisk-triumfatorisk». Det ble oppført storslåtte klosteranlegg i byer som Melk, Kremsmünster, Klosterneuburg og St. Florian.

Barokken løp over i en rik, frodig rokokko under Maria Teresia, med Donato Felice Allio som den ledende arkitekten i Wien. Den sentrale personligheten innenfor Louis-seize-arkitekturen var nederlenderen Louis Joseph Montoyer. Under den borgerlige klassisismen i perioden 1814–1848 utfoldet empirens bygningsidealer sin reneste form hos Peter von Nobile.

• barokken – arkitektur
• klassisisme – arkitektur
• rokokko – arkitektur

Perioden 1848–1916 kjennetegnes innenfor arkitekturen av tidens etterligning av de historiske stilarter, i særlig grad knyttet til de store byggearbeidene rundt Wien etter sløyfingen av vollgravene og anlegget av «Ringen» fra 1857. Hofoper ble bygd av Eduard van der Nüll, og Siccardsburg, parlamentet og en rekke andre store byggverk av dansken Theophilus Hansen, det nygotiske rådhuset og Maria vom Siege-kirken av Friedrich von Schmidt. Med Otto Wagners strenge klassisisme på slutten av 1800-tallet dannes grunnlaget for bruddet med historismen.

Otto Wagner, mester for Postbankhuset (1904–1906), og hans elever Josef Olbrich og Adolf Loos utformet i begynnelsen av 1900-tallet en konstruktivt betont arkitektur som fikk internasjonal betydning. Takket være dem, og spesielt Josef Hoffmann, grunnleggeren av Wiener-Werkstätte (1903), ble den betydningsfulle og elegante wienerstilen skapt. Den viser tilknytning til jugendstilen (art nouveau), men var mer arkitektonisk og konstruktiv og peker frem mot funksjonalismen. I 1920-årene ble Wiens boligarkitektur toneangivende i Europa. Blant 1900-tallets arkitekter kan ellers nevnes Clemens Holzmeister, Günther Domenig, Gustav Peichl og Hans Hollein.

• Østerrike
• kunst i Østerrike