Gustav Klimt skapte rundt 1900 et ornamentalt betont stemningsmaleri. Den abstrakte bakgrunnen fikk ofte en økt dekorativ effekt ved bruk av innlagt gull. Bildet viser Judith I (Salome), 1901. Oljemaleri, 84 x 42 cm. Österreichische Galerie, Wien.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Fra 700–900-tallet finnes det rester av bysantinskpregede veggmalerier. Fra romansk tid kjennes eksempler på miniatyrkunst som særlig blomstret i Salzburg. Under gotikken med påvirkning fra Nord-Italia og Nederlandene vokste det frem et rikt maleri og en plastisk skulptur som sammen blomstret i de berømte alterskap, for eksempel Michael Pachers (ca. 1435–98) i St. Wolfgang i Sør-Tirol (1479–81) og Kefermarkter-alteret i Oberösterreich. Nicolaus von Leiden (ca. 1430–73) virket i Wien og utførte blant annet Fredrik 3s monument i Stefansdomen, mens malerne Konrad Leib (virket ca. 1440–60) og Rueland Frulauf den eldre (død 1507) var de ledende i Salzburg.

I Wien gjorde den tyske såkalte Donaustilen seg gjeldende. Den fikk også betydning for senere østerriksk folkekunst. 1500-tallet ble en typisk overgangsperiode, da den importerte italienske renessanse rådde; i stor grad var den farget av hjemlig gotikk, for eksempel i det veldige gravmælet keiser Maximilian 1 lot bygge i Innsbruck.

Innen billedhuggerkunsten utførte italieneren Giovanni Antonio Daria (død 1702) residensbrønnen i Salzburg 1656–62. Johann Michael Rottmayr von Rosenbrunn (1654–1730) utfoldet et italieniserende monumentmaleri, samtidig som den jevnaldrende maler og billedhugger Paul von Strudel (1648–1708) fra Tirol ble den ledende i Wien. En klassisistisk betont, raffinert og til dels maniert skulptur hadde sin fremste representant i Georg-Raphael Donner (1692–1741). Franz Xaver Messerschmidt (1736–83) var en fremragende portrettskulptør, og Johann Baptist Hagenauer (1732–1810) utførte blant annet Maria-monumentet i Salzburg.

Virtuose freskodekorasjoner, særlig i kuppelhvelv og plafonder, ble utført av Daniel Gran (1694–1757), Bartholomäus Altomonte (1702/07–1774/79) og Paul Troger (1698–1762).

Louis-seize-stilens nyklassisisme ble i første rekke representert av billedhuggerne Martin Johann Fischer (1741–1820) og Franz Anton von Zauner (1746–1822). Samtidig nådde det dekorative maleri sitt høydepunkt med Franz Anton Maulpertsch (1724–96).

Innenfor malerkunsten møter man romantikken hos sjanger- og historiemaleren Anton Romako (1832–89) og hos Moritz von Schwind (1804–71), som vesentlig virket i Tyskland. En moderat naturalisme finnes hos Rudolf von Alt (1812–1905) i hans bybilder og hos landskaps- og portrettmaleren Ferdinand Waldmüller (1793–1865). Av billedhuggere kan nevnes Kaspar Zumbusch (1830–1915) og Victor Tilgner (1844–96), av malere Hans von Straschiripka Canon (1829–85), Hans Makart (1840–84), som også fikk betydning for interiørutviklingen, og August von Pettenkofen (1822–89). I maleriet fikk Østerrike en forgrunnsplass da Gustav Klimt (1862–1918) som leder av en symbolistisk orientert gruppe dannet Wiener-Sezession 1897.

Blant de ledende malere må nevnes Egon Schiele (1890–1918), Carl Moll (1861–1945) og Oskar Kokoschka (1886–1980), som med sitt sosialt engasjerte maleri står som ekspresjonismens fremste representant. Av billedhuggerne viser Anton Hanak (1875–1934) tilknytning til Aristide Maillol, mens Fritz Wotruba (1907–75) dyrket en abstraherende form.

Det abstrakte maleri fikk gjennomslag i Østerrike som ellers i Europa. Internasjonalt kjent ble imidlertid en gruppe kunstnere som arbeidet med et mystisistisk, surrealistisk maleri kalt fantastisk realisme. Med i gruppen var blant andre Wolfgang Hutter, Rudolph Hausner, Erich Brauer og Ernst Fuchs. Denne fantastiske realismen fortsatte å prege østerriksk kunst, men retningen ble noe modifisert i 1970-årene under innflytelse av amerikansk hyper- og fotorealisme.

Hundertwasser var en særpreget kunstner som førte linjen tilbake til Klimt, Schiele og Wiener-Werkstätte. Han utviklet seg fra et naivistisk mot et mer abstrakt formspråk med et gjennomgående hovedmotiv: spiralen som symbol på livet og evigheten. Arnulf Rainers kunst har også nådd langt utover Østerrikes grenser, og har utviklet seg fra en geometrisk abstraksjon til utnyttelse av fotografiske teknikker.

Innen skulpturen kan nevnes Fritz Wotruba, den greskfødte Joannis Avramidis og Walter Pichler. Også innen happening og body art har østerrikske kunstnere gjort seg bemerket. Wiener Aktionismus rommet i 1960-årene fremtredende kunstnere som Otto Mühl, Günther Brus, Hermann Nitsch og Rudolf Schwarzkogler. Bortsett fra Schwatzkogler som døde i 1969, fortsatte de andre sin kunstneriske virksomhet på individuell basis fra begynnelsen av 1970-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.