kunst i Østerrike

Fra 700–900-tallet finnes det rester av bysantinskpregede veggmalerier. Fra romansk tid kjennes eksempler på miniatyrkunst som særlig blomstret i Salzburg. Under gotikken med påvirkning fra Nord-Italia og Nederlandene vokste det frem et rikt maleri og en plastisk skulptur som sammen blomstret i de berømte alterskapene, for eksempel Michael Pachers i St. Wolfgang i Sør-Tyrol (1479–1481) og Kefermarkter-alteret i Oberösterreich.

Nicolaus von Leiden virket i Wien og utførte blant annet Fredrik 3.s monument i Stefansdomen, mens malerne Konrad Leib (virket cirka 1440–1460) og Rueland Frulauf den eldre (død 1507) var de ledende i Salzburg.

I Wien gjorde den tyske såkalte Donaustilen seg gjeldende. Den fikk også betydning for senere østerriksk folkekunst. 1500-tallet ble en typisk overgangsperiode, da den importerte italienske renessansen rådde. I stor grad var den farget av hjemlig gotikk, for eksempel i det veldige gravmælet keiser Maximilian 1. lot bygge i Innsbruck.

Innen billedhoggerkunsten utførte italieneren Giovanni Antonio Daria (død 1702) residensbrønnen i Salzburg i 1656–1662. Johann Michael Rottmayr von Rosenbrunn (1654–1730) utfoldet et italieniserende monumentmaleri, samtidig som den jevnaldrende maleren og billedhoggeren Paul von Strudel (1648–1708) fra Tyrol ble den ledende i Wien. En klassisistisk betont, raffinert og til dels maniert skulptur hadde sin fremste representant i Georg-Raphael Donner (1692–1741). Franz Xaver Messerschmidt (1736–83) var en fremragende portrettskulptør, og Johann Baptist Hagenauer (1732–1810) utførte blant annet Maria-monumentet i Salzburg.

Virtuose freskodekorasjoner, særlig i kuppelhvelv og plafonder, ble utført av Daniel Gran (1694–1757), Bartholomäus Altomonte (1702/07–1774/79) og Paul Troger (1698–1762).

Louis-seize-stilens nyklassisisme ble i første rekke representert av billedhoggerne Martin Johann Fischer (1741–1820) og Franz Anton von Zauner (1746–1822). Samtidig nådde det dekorative maleri sitt høydepunkt med Franz Anton Maulpertsch.

Innenfor malerkunsten møter man romantikken hos sjanger- og historiemaleren Anton Romako (1832–1889) og hos Moritz von Schwind, som vesentlig virket i Tyskland. En moderat naturalisme finnes hos Rudolf von Alt i hans bybilder og hos landskaps- og portrettmaleren Ferdinand Waldmüller.

Av billedhuggere kan nevnes Kaspar Zumbusch (1830–1915) og Victor Tilgner (1844–1896), av malere Hans von Straschiripka Canon (1829–1885), Hans Makart, som også fikk betydning for interiørutviklingen, og August von Pettenkofen (1822–1889).

I maleriet fikk Østerrike en forgrunnsplass da Gustav Klimt som leder av en symbolistisk orientert gruppe dannet Wiener-Sezession 1897.

Blant de ledende malerne ved inngangen til 1900-tallet må nevnes Egon Schiele, Carl Moll (1861–1945) og Oskar Kokoschka, som med sitt sosialt engasjerte maleri står som ekspresjonismens fremste representant. Av billedhoggerne viser Anton Hanak (1875–1934) tilknytning til Aristide Maillol, mens Fritz Wotruba dyrket en abstraherende form.

Det abstrakte maleriet fikk gjennomslag i Østerrike som ellers i Europa. Internasjonalt kjent ble imidlertid en gruppe kunstnere som arbeidet med et mystisistisk, surrealistisk maleri kalt fantastisk realisme. Med i gruppen var blant andre Wolfgang Hutter, Rudolph Hausner, Erich Brauer, Maria Lassnig og Ernst Fuchs. Denne fantastiske realismen fortsatte å prege østerriksk kunst, men retningen ble noe modifisert i 1970-årene under innflytelse av amerikansk hyper- og fotorealisme.

Hundertwasser var en særpreget kunstner som førte linjen tilbake til Klimt, Schiele og Wiener-Werkstätte. Han utviklet seg fra et naivistisk mot et mer abstrakt formspråk med et gjennomgående hovedmotiv: spiralen som symbol på livet og evigheten. Arnulf Rainers kunst nådde også langt utover Østerrikes grenser, og utviklet seg fra en geometrisk abstraksjon til utnyttelse av fotografiske teknikker.

Innen skulpturen kan nevnes Fritz Wotruba, den greskfødte Joannis Avramidis og Walter Pichler. Også innen happening og body art har østerrikske kunstnere gjort seg bemerket. Den såkalte wieneraksjonismen (Wiener Aktionismus) rommet i 1960-årene fremtredende kunstnere som Otto Mühl, Günther Brus (født 1938), Hermann Nitsch og Rudolf Schwarzkogler. Bortsett fra Schwatzkogler som døde i 1969, fortsatte de andre sin kunstneriske virksomhet på individuell basis fra begynnelsen av 1970-årene.

Peter Weibel (født 1944) er blant Østerrikes fremste konseptkunstnere. Franz Wests (1947–2012) ukonvensjonelle skulpturer, objekter og møbler har internasjonalt ry. Valie Export (født 1940) er kjent for provokative performance-verker, video og skulptur. Brigitte Kowanz' (1957–2022) installasjoner utforsker rom og lys, mens Heimo Zobernigs (født 1958) malerier og skulpturer drar veksel på arkitektur og design. Erwin Wurm (født 1954) er en internasjonal anerkjent skulptør.

• Østerrike
• Østerrikes litteratur
• Arkitektur i Østerrike
• Musikk i Østerrike
• Dans i Østerrike
• Film i Østerrike