Fra filmen Burakku Jakku (Black Jack: The Movie), regissert av Osamu Dezaki (1996), basert på tegneserier av Osamu Tezuka.
Fra filmen Burakku Jakku (Black Jack: The Movie), regissert av Osamu Dezaki (1996), basert på tegneserier av Osamu Tezuka. Av /NTB. Begrenset gjenbruk

anime

Eksempel på en anime-rollefigur: Atsuko «Akko» Kagari, hovedpersonen i TV-serien og filmene laget under tittelen Little Witch Academia, skapt av den japanske animatøren og regissøren Yoh Yoshinari.
.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Artikkelstart

Anime er den japanske animasjonsfilmtradisjonen. Anime sees i dag både i film, reklame, video- og dataspill og på TV og internett. Betegnelsen dukket opp rundt midten av 1900-tallet.

Faktaboks

Etymologi

via japansk, fra fransk (dessin) animé 'animert (tegning)'; jf. animere

Også kjent som

senga (strektegninger) eller kuga (flippe-bilder/flippbok-bilder), dekubō shin gachō (rampete nye bilder) og chamebō-zu (lekende bilder), manga-eiga (tegneseriefilm) og dōga (bilder som beveger seg).

I vid forstand brukes betegnelsen anime om all animasjonsfilm fra Japan. I smalere forstand brukes anime om den tegnefilmkunsten som har vært i utvikling i Japan siden 1960-tallet. Denne har tegneseriesjangeren manga som stilistisk utgangspunkt og kjennetegnes blant annet ved rollefigurenes store øyne, små neser og tydelige emosjoner, og en kommersiell produksjonsmodell med opphav i TV-bransjen.

Ettersom mange animasjonsfilmer gikk tapt grunnet naturkatastrofer og andre verdenskrig, er det utfordrende å finne et helt sikkert årstall for når den første japanske animasjonsfilmen kom ut, men vi vet at japansk animasjonshistorie går helt tilbake til tidlig på 1900-tallet. Med en bredere definisjon av anime vil historien derfor være mye eldre. En bred definisjon av anime vil også omfavne flere andre animasjonsteknikker enn tegnefilm, som dataanimasjon, dukkefilm og mye annet.

I dagligtalen er det imidlertid vanligst å bruke begrepet anime i den smalere betydningen, det vil si spesifikt for å beskrive japansk tegnefilm fra rundt midten av forrige århundre og frem til i dag, med særegne estetiske kjennetegn.

Innhold og estetikk

Chihiro og heksene
Chihiro og heksene vant Oscarprisen for beste animasjonsfilm i 2003. Filmen er regissert av Hayao Miyazaki og produsert av Studio Ghibli.
Av /NTB Scanpix.

Den japanske tegneserieforfatteren og filmskaperen Osamu Tezuka (1928–1989) regnes ofte som opphavsmann til den karakteristiske anime-tegnestilen. Tezuka ble blant annet inspirert av tidlige vestlige animerte filmer hvor rollefigurene ofte hadde store øyne, som Betty Boop-filmene og animasjonsfilmer fra Walt Disney.

Mens rollefigurenes ansikter og kropper gjerne er enklere av design, er bakgrunnene i både manga og anime derimot ofte tegnet som svært detaljerte og levende miljøer, noen ganger direkte basert på steder i den virkelige verdenen. Noen av de kanskje største kontrastene mellom et særdeles enkelt rollefigurdesign og detaljerte bakgrunner finnes i verkene til den japanske tegneserieskaperen Shigeru Mizuki (1922–2015). Her er spesielt bygninger, maskiner, planter og insekter tegnet på en meget virkelighetsnær måte, mens rollefigurenes ansikter og kropper bevisst er tegnet på et komisk og forenklet vis. Dette speiles helt eller delvis i anime-seriene og filmene basert på Mizukis mange tegneserier, som for eksempel GeGeGe no Kitarō, Hakaba Kitarō, Akuma-kun og Kappa no Sanpei.

I Europa kan man blant annet se en slik kombinasjon av meget enkelt figurdesign og mer realistiske bakgrunner i tegneserien Les Aventures de Tintin (Tintins opplevelser, 1929–1976) av den belgiske tegneserieskaperen Hergé, og i de animerte TV-seriene og filmene basert på disse tegneseriene.

Manga og anime består imidlertid av mange varierte og individuelle uttrykk. I tillegg til den mer velkjente tegnestilen inkluderer anime også andre tegnestiler både i skildring av rollefigurer og miljøer.

I dag er det vanligere at animefilmer og -serier blir basert på allerede etablerte og suksessrike tegneserier, bøker, spill eller lignende, enn at de er basert på helt nye og originale fortellinger og rollefigurer.

I likhet med animasjon fra andre land er japansk anime ofte en spillefilm, en kortfilm eller en serie. De fleste anime-serier pleier å være 10–13 eller 22–26 episoder lange, mens andre anime-serier kan ha alt fra én til over 500 episoder.

Oversettelse og internasjonal distribusjon

Anime har fått et stort gjennombrudd i Vesten. Den første anime-serien som ble oversatt til engelsk, var Tetsuwan Atom (også kjent som Astro Boy) fra 1963–1966. Tetsujin 28-gō (også kjent som The Gigantor) fra 1963 var den første anime-spillefilmen som ble oversatt til engelsk. Den dubbede versjonen av filmen ble vist i USA i 1964.

Filmer og serier blir oversatt enten med undertekster eller dubbing, ofte kalt «sub» (fra det engelske ordet subtitles, undertekster) og «dub» (dubbing) av seerne. De store strømmetjenestene, som Netflix og lignende, tilbyr i dag som regel både dubbede og tekstede versjoner.

Undertekster på andre språk enn japansk er imidlertid ikke alltid tilgjengelig, og det er ikke uvanlig at internasjonale fans av anime selv lager undertekster og distribuerer ferdig tekstet innhold ulovlig på internett, såkalte «fansubs». På 1980-tallet og mesteparten av 1990-tallet måtte fans distribuere oversatt anime med undertekster på VHS. Dette var en dyr og svært tidkrevende prosess som involverte bruk av teknisk utstyr de fleste ikke hadde tilgang til, og bilde- og lydkvaliteten ble ofte ødelagt etter gjentatt kopiering av VHS-kassettene. Derfor ble disse oversettelsene utført i mye mindre omfang enn senere «fansubs», hvor man har hatt tilgang til billigere og mer brukervennlig utstyr og har kunnet dele innhold raskt på internett.

I nyere tid blir stadig flere animefilmer og -serier lovlig distribuert internasjonalt, med offisielle oversettelser. Dette startet med begrensede offisielle utgivelser på VHS på 1980- og 1990-tallet, og deretter på DVD på slutten av 1990-tallet og på 2000-tallet. Innholdet på en slik VHS-kassett eller DVD-plate var enten én spillefilm eller to–tre episoder av en TV-serie, som oftest dubbet til engelsk. Etter hvert som populariteten i Vesten økte, begynte det gradvis å skje distribusjon av anime i større omfang på DVD, og deretter på Blu-ray og internasjonale strømmetjenester. Det finnes også egne strømmetjenester med hovedfokus på anime, som for eksempel Crunchyroll, RetroCrush, HIDIVE, Anime Digital Network og Anime-Planet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg