videospiller

Artikkelstart

Videospiller er et apparat for opptak eller avspilling av videosignal som lagres på magnetbånd, optisk plate eller harddisk. En videospiller kan sammenlignes med en båndopptaker eller CD-spiller for lyd, men har et mye større frekvensområde (opp til cirka 6 MHz, mot 20 kHz for lydbåndopptaker).

Faktaboks

Uttale: vˈideospiller

Videospillere beregnet for vanlige forbrukere har innebygd kanalvelger på samme måte som et fjernsynsapparat. De er i prinsippet fjernsynsmottakere uten skjerm, slik at man kan ta opp programmer fra hvilken som helst kanal uavhengig av den kanalen fjernsynsapparatet er innstilt på.

Fra det innkommende fjernsynssignalet demoduleres videosignal og lyd, og disse signalene lagres på magnetiske videobånd eller optisk plate for senere avspilling. I nyere videobåndspillere er signalene lagret i digital form, noe som gir mulighet for bedre billedkvalitet. Bruk av datateknikk i kontrollfunksjonene har gjort betjeningen enklere og bedre.

Historikk

Betamax (Beta) ble presentert 1975, det hadde noe bedre tekniske data, men fikk liten markedsandel. I 1976 ble VHS (Video Home System) lansert, et system som ble meget populært og som ble det dominerende i markedet. I 1982 kom VHS-C (Video Home System Compact) som egnet seg for bærbare spillere, og i 1989 kom S-VHS (Super Video Home System), en forbedret utgave av VHS.

Av andre systemer kan nevnes V2000 (Video 2000) (1980) hvor man benyttet vendbare kassetter, og Video 8 (1985) med små kassetter beregnet på kamera med innebygd båndspiller. Hi8 er en videreutvikling av Video 8 med høyere oppløsning og bedre kvalitet.

De senere årene har strømming av programmer på digitalt format overtatt mye av markedet for videospillere.

Lagringsmediet

Fra de første innspillingene ble gjort tidlig i 1950-årene, har det vært en betydelig utvikling i teknologien for lagring av videosignalet (lyd og bilde).

Videobånd

Videobånd er magnetbånd som registrerer og bevarer de elektriske svingningene som representerer videosignalet, og som igjen kan omdannes til bilder på en fjernsynsskjerm. Fordi informasjonsmengden per tidsenhet (og dermed båndbredden) er mye større for bilder enn lyd, må båndets hastighet forbi skrive- og spillehodene være større enn for lydgjengivelse. Man lar derfor båndet gå med moderat hastighet (cirka 0,02 m/s, avhengig av system), mens hodene beveger seg med meget stor hastighet i forhold til båndet. Videosporet på båndet er på skrå slik at det er atskillig lengre enn lydsporet. Fire skrive-/lesehoder er plassert på en trommel som roterer med 1500 omdreininger per minutt på tvers av båndets bevegelsesretning. Den innbyrdes hastighet mellom bånd og hoder blir ved bruk av denne teknikken i størrelsesorden 5 m/s.

I profesjonelle videospillere for kringkasting benyttes 0,5 tommer videokassetter både i analoge og digitale standarder. I NRK ble det digitale produksjons- og arkivformatet DigiBeta utviklet og tatt i bruk rett før OL på Lillehammer i 1994. I båndspillere beregnet på vanlige forbrukere benyttes kassetter med bredde på båndene lik 0,5 tommer (VHS, Betamax) og 8 millimeter (Video 8, Hi8). De ulike systemene skiller seg fra hverandre ved at bredden, den lineære hastigheten på båndet og lese-/skrivehastigheten er noe forskjellig.

Videobånd/-kassetter brukes fortsatt noe til back-up for datalagringsformål.

Optiske plater

Optisk plate for lagring av video- og lydsignaler ble lansert i 1972 og kalt Laserdisc. Signalene ble lagret som analoge signaler i form av mikroskopiske fordypninger i spor på tilsvarende måte som for LP-plater i vinyl. Størrelsen på platene var også omtrent den samme (12 inches, 30 cm), men den optiske platen hadde langt tettere spor og dermed større lagringskapasitet.

Til inn- og avlesing av sporene benyttes laserstråler med bølgelengde 780 nm. Videospillere for de tidlige optiske platene har bare avspillingsmulighet men fikk senere også opptaksmuligheter. Ved lanseringen tenkte man seg et stort marked for underholdnings- og musikkprogrammer, men dette markedet ble overtatt av videokassettene med magnetisk lagring.

I dagens optiske plater er signalene lagret digitalt tilsvarende som for CD-plater for lyd, med økt kapasitet og forbedret kvalitet. I 1997 ble optiske plater basert på en ny standard, DVD (Digital Versatile Disc), lansert. Disse gjør bruk av blant annet digital billedkoding (MPEG-2 standard) og tettere spor, som gir en mangedobling av lagringskapasiteten.

Arvtakere

Det er nå utviklet nye systemer for lagring og avspilling av høydefinisjons fjernsyn HDTV, men som også kan brukes til lagring av data av alle slag; Blu-ray og HD DVD.

I januar 2008 ble det klart at Blu-ray ville bli det dominerende systemet. Filmselskapet Warner Bros. og detaljhandelsgiganten Wal-Mart kunngjorde at de valgte Blu-ray. I februar meldte Toshiba at de legger ned all utvikling, produksjon og salg av HD DVD-spillere.

Oversikt over systemer

Systemer med magnetisk lagring, analogt format

	Båndbredde (mm)	Lineær bånd- hastighet (m/s)	Lese/skrive- hastighet (m/s)	Maks. spilletid (min.)
VHS	12,65	0,02339	4,86	240
V2000	12,65	0,02442	5,08	240¹⁾
Video 8	8	0,02051	3,12	180
Betamax	12,65	0,01873	5,83	215

¹⁾ Spilletid på hver side av båndet

Systemer med optisk lagring, digitalt format

	Laserstråle, bølgelengde (nm)	Lagringskapasitet, enkelt lag (GB)	Lagringskapasitet, dobbelt lag (GB)	Overføringshastighet (Mbit/s)	Sporavstand (μm)
DVD	650	4,7	8,5	11,08	0,74
HD DVD	405	15	30	36	0,40
Blue-ray Disc (BD)	405	25	50	36	0,32

Kort historisk oversikt

År	Hendelse
1951	Minicom (datterselskap av 3M) demonstrerer de første magnetisk innspilte bildene
1956	Ampex presenterer den første videospilleren for salg, Ampex VR 1000 3M har utviklet det første videobåndet, et 2” spolebånd, lengde 800 m, vekt 10 kg
1958	Ampex presenterer den første videospilleren for farger, VR 1000 B
1964	Sony lanserer den første videospilleren for vanlige forbrukere
1965	Shiba Electric (nå Hitachi) markedsfører den første bærbare videospiller
1970	Philips presenterer den første videokassettspiller, VCR
1971	Philips lanserer den første optiske videoplate med laser-pickup
1975	Sony lanserer Betamax, JVC lanserer VHS
1980	Philips og Grundig lanserer V 2000
1985	Philips lanserer Video 8. Systemet videreutvikles av Sony med Hi8
1997	Lansering av DVD, standard for videoplater
2006	Lansering av systemene Blue-ray Disc (BD), og HD DVD for lagring av HDTV
2008	Blu-ray Disc blir valgt av blant annet Warner Bros. Toshiba avvikler salget av HD DVD-spillere

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Forbrukerelektronikk

Sverre K. Myren