fans

En fan opprettholder et lidenskapelig forhold til noe, definerer seg selv som en fan, og opplever ofte sosial tilhørighet med andre fans. Å være en fan er altså en subjektiv opplevelse der den som er fan selv definerer seg som det.

Mens noen er fan av noe for en kortere periode, for eksempel ungdomstiden, har andre et livslangt forhold til det de er fan av. Mange som ble fan av artisten Bruce Springsteen på 1970-tallet er for eksempel fortsatt ivrige fans av ham i dag. Et annet eksempel er fans av den britiske såpeserien East Enders, som har hatt serien som et fast innslag i hverdagslivet siden den startet på 1980-tallet.

Det er flere grunner til at noen blir fans. Det kan være dype personlige opplevelser i møte med det de er fan av nært knyttet til deres spesifikke smak, interesse og identitet. Det kan også være det sosiale fellesskapet og en følelse av tilhørighet. I tillegg jobbes det i mange bransjer aktivt med å bygge opp fankulturer, fordi fans blir sett på som lojale forbrukere over tid, noe som kan sikre inntjening ved salg av forskjellige produkter. Det er altså både personlige, sosiale og industridrevne faktorer som spiller inn.

En fankultur er en subkultur bestående av fans med felles interesse. Et typisk trekk er at fankulturer bruker visuelle kjennetegn og utvikler felles koder og språk som er med å definere dem som gruppe. Musikkfans har gjerne band-T-skjorter, mens fotballfans har lagtrøyer og skjerf. Et annet eksempel på at dette uttrykkes gjennom klær er Harry Styles-fansen, som har utviklet en egen klesstil mange ifører seg når de går på konsertene hans. Gruppetilhørigheten kan også uttrykkes gjennom andre typer skikker eller aktiviteter, som fotballfansens sanger og heiarop, og Star Trek-fansens egen håndhilsen, ‘Vulkan-hilsen’, som de har hatt siden 1960-tallet.

Et annet uttrykk for fellesskapet mellom fans er når det oppstår egne navn på fangruppene. Noen kjente eksempler er Taylor Swift-fans som kaller seg «Swifties», Justin Bieber-fans som kaller seg «Beliebers», og fans av TV-serien Skam som kaller seg «Skamily», en sammensetning av tittelen Skam og family. Disse navnene, enten de er skapt av fansen selv eller av noen andre, brukes av fansen for å vise tilhørighet.

Fankulturer kan ha varierende grad av formell organisering. Noen har klare regler, normer og møteplasser som er regulert gjennom talspersoner eller moderatorer, mens andre er mer uformelt strukturert. I mange fankulturer vil det være diskusjoner om hvordan fans bør oppføre seg og hva som er ‘riktig’ og ‘gal’ oppførsel. I noen fankulturer vil det også være diskusjoner om hvem som skal få sette agenda og bestemme i gruppa. Ofte vil mye av organiseringen foregå i digitale fangrupper eller i sosiale medier. Noen deltar med fullt navn, andre anonymt.

Mange fans er fans av flere ting parallelt og deltar i flere fangrupper samtidig. Det er heller ikke uvanlig at fans deltar i overlappende fanmiljøer eller følger det de er fan av fra ett miljø til et annet. For eksempel er det flere One Direction-fans som senere også har blitt Harry Styles-fans.

For mange fans er det å uttrykke tilhørighet gjennom fanaktiviteter en viktig del av det å være fan. En fanaktivitet kan for eksempel være å gå på konsert eller idrettsarrangement. Her blir ofte artisten eller idrettsstjernen hyllet med tilrop fra fans blant publikum. Et kjent eksempel er konsertene til The Beatles på 1960-tallet som etter hvert ble så preget av fansens ekstatiske begeistring, gjerne uttrykt gjennom rop og hyl, at pressen omtalte det som «Beatlemania».

Andre typiske fanaktiviteter er å delta i diskusjonsgrupper på nett, skrive fanfortellinger eller lage og dele fankunst, «memes» eller «gifs». For mange fans vil sosiale medier som Twitter, Instagram, Tumblr, YouTube og TikTok være viktige arenaer for slike aktiviteter. Det finnes for eksempel mange tusen fanfortellinger med utgangspunkt i TV-serien Skam på nettsiden Ao3, som samler fanfiction om ulike temaer. Lignende vil man finne mange millioner fantegninger av k-Pop-bandet BTS om man søker på emneknaggen #btsfanart på Instagram eller Tumblr.

Ofte brukes sosiale medier også av fans for å arrangere aksjoner og konkurranser. Musikkfans arrangerer «strømmefester» når deres artist slipper en ny singel for å hjelpe artisten med å klatre på hitlistene.

Noen fans liker også å kle seg ut som det de er fan av, noe som gjerne kalles cosplay. Flere steder i verden arrangeres det årlig messer (fan conventions), hvor deltakerne møter andre fans og, i noen tilfeller, skuespillere, skapere eller andre representanter for det de er fan av.

Noen fans ønsker å oppsøke bestemte steder som har betydning for fankulturen. I film- og TV-sammenheng snakker man om «fan-safari», der fans oppsøker steder kjent fra bestemte filmer eller serier, som for eksempel Game of Thrones-festningen i Kroatia. Mange internasjonale Skam-fans har reist til Oslo for å besøke steder kjent fra serien, blant annet Hartvig Nissens skole, Kaffebrenneriet, Oslo Plaza og Sagene Kirke.

Sosiale medier har gjort et enklere for fans å møte hverandre og delta i fanmiljøer. Tidligere var man avhengig av å bli kjent med andre fans i geografisk nærhet, eller å sende brev til hverandre, men internett og sosiale medier har gjort det mye enklere å møte andre med samme interesse og kommunisere med dem. Resultatet er både at det å være en fan har blitt mer utbredt, men også at det har oppstått flere globale fankulturer. For eksempel finnes det i Norge fans av koreansk popmusikk (k-pop). Tilsvarende finnes det mange internasjonale fans av den norske TV-serien Skam.

Digitale og sosiale medier har også gjort det enklere for mange fans å komme tettere på det de er fan av. Mange kjente artister, skuespillere og idrettsutøvere har profiler i sosiale medier som de bruker til å dele nyheter og kommunisere med følgere og fans. Mange forskere snakker om dagens fankultur som en ‘alltid-på-kultur’, der fans kan følge sine helter og andre fans fra minutt til minutt på sosiale medier. Det gjør også at det å være fan i dag kan oppleves som mer intenst og avhengighetsskapende.

Synet på fans har endret seg radikalt i takt med at det å være fan har blitt enklere og mer utbredt. Frem til 1980-tallet ble gjerne fans beskrevet i relativt negative ordelag som ‘ukontrollerte og hysteriske masser’ eller ‘isolerte nerder og fanatiske samlere’. I dag har man et mer nyansert syn på fans. Mange forskningsbidrag har pekt på hvordan det å være fan kan gi sterke positive opplevelser for den enkelte og skape sosial tilhørighet på gruppenivå.

Flere bransjer ser også nytten av fans, på grunn av deres engasjement, lojalitet—og kjøpekraft. Musikkbransjen var tidlig ute med å aktivt dyrke frem fans rundt kjente artister og band for å øke deres popularitet. Også i film og TV-bransjen har man økt søkelys på det å ‘bygge fans’ som en form for markedsføringsstrategi. Fans som sprer ordet om en ny TV-serie eller et nytt album seg imellom, vil ofte være mer effektiv markedsføring enn en storslagen kampanje.

• fanfiction
• subkultur
• fanklubb
• fanatiker

• Cavicchi, Daniel (1988) Tramps Like Us. Music and Meaning among Springsteen Fans. New York: Oxford University Press.
• Duffett, Mark (2017) Understanding Fandom. An Introduction to the Study of Media Fan Culture. New York: Bloomsbury.
• Harrington, Carine Lee og Bielby, Denise D. (1995) Soap Fans. Pursuing Pleasure and Making Meaning in Everyday Life. Philadelphia: Temple University Press.
• Jenkins, Henry (1992) Textual Poachers. Television Fans and Participatory Culture. London: Routledge.