Dukkefilm, film hvor dukker beveger seg. Dukkefilm kan lages både som animasjon med enkeltbildeteknikk og i realtid som vanlig film. Jim Hensons Muppet Show er eksempel på det siste. Ivo Caprino har kombinert realfilmopptak, der dukkene beveges mekanisk foran kamera, med enkeltbildeteknikk. Dukkefilm produseres mest som barneunderholdning, men er også godt egnet til reklame- og opplysningsfilm. Det har også, ikke minst i Øst-Europa, vært laget dukkefilmer med et politisk, satirisk innhold, beregnet på et voksent publikum.

Det ble laget lite dukkefilm før 1940. Russeren Ladislas Starevitsj som emigrerte til Frankrike 1920, er den mest kjent dukkefilmpioneren. Han er særlig kjent for sine «insektfilmer» fra 1910-årene som Gresshoppen og mauren (1913). Sovjetrusseren Aleksandr Ptusjko kombinerte dukkefilm og realfilm i Den nye gulliver (1935) som ble populær på norske kinoer. Etter 2. verdenskrig skjøt produksjonen fart i Øst-Europa, særlig i Tsjekkoslovakia hvor dukketeater lenge hadde vært en høyt utviklet kunstform. Her ble Jiří Trnka den ledende med sine allegoriske filmer, bl.a. Hånden (1965). I 1980-årene fikk dukkefilm for voksne en renessanse, særlig gjennom tsjekkeren Jan Svankmajers surrealistiske filmer. Han har igjen hatt stor betydning for en ny generasjon britiske dukkefilmskapere som f.eks. brødrene Quay. Også leireanimasjonen hadde en oppblomstring med Will Vinton Productions i USA og Aardman Animation i England. Se også animasjonsfilm.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.