dukkefilm

Dukkefilm, film hvor dukker beveger seg.

Teknikk

Dukkefilm kan lages både som animasjon med enkeltbildeteknikk og i realtid som vanlig film. Jim Hensons Muppet Show er eksempel på det siste. Norske Ivo Caprino har kombinert realfilmopptak, der dukkene beveges mekanisk foran kamera, med enkeltbildeteknikk. Dukkefilm produseres mest som barneunderholdning, men er også godt egnet til reklame- og opplysningsfilm. Det har også, ikke minst i Øst-Europa, vært laget dukkefilmer med et politisk, satirisk innhold, beregnet på et voksent publikum.

Historikk

Ivo Caprino under filminnspilling i 1955.
.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Det ble laget lite dukkefilm før 1940. Russeren Ladislas Starevitsj som emigrerte til Frankrike 1920, er den mest kjent dukkefilmpioneren. Han er særlig kjent for sine «insektfilmer» fra 1910-årene som Gresshoppen og mauren (1913). Sovjetrusseren Aleksandr Ptusjko kombinerte dukkefilm og realfilm i Den nye Gulliver (1935) som ble populær på norske kinoer. Etter andre verdenskrig skjøt produksjonen fart i Øst-Europa, særlig i Tsjekkoslovakia hvor dukketeater lenge hadde vært en høyt utviklet kunstform. Her ble Jiří Trnka den ledende med sine allegoriske filmer, blant annet Hånden (1965).

I 1980-årene fikk dukkefilm for voksne en renessanse, særlig gjennom tsjekkeren Jan Svankmajers surrealistiske filmer. Han har igjen hatt stor betydning for en ny generasjon britiske dukkefilmskapere som for eksempel brødrene Quay. Også leireanimasjonen, såkalt claymation, hadde en oppblomstring med Will Vinton Productions i USA og Nick Park og Aardman Animation i England.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg