Kortfilm, film som er kortere enn den vanlige langfilmen på kino. Begrepet brukes helst om film med mindre enn 30 minutters spilletid. De viktigste kortfilmtypene er novellefilm (dvs. kort spillefilm), dokumentarfilm, eksperimentfilm og animasjonsfilm. Ofte regnes også andre filmtyper med, som musikkvideoer og reklamefilmer, eventuelt også instruksjonsfilmer og opplysningsfilmer for næringslivet.

I filmens tidligste tid var filmene korte, og kinoenes repertoar bestod av programmer med flere korte filmer. Ca. 1920 ble spillefilmlengden (ca. 90 minutter) vanlig, og kortfilmen ble nå først og fremst produsert til bruk som forfilm på kino. Mange av de betydelige dokumentarene som ble produsert i Storbritannia under John Griersons ledelse, er eksempler på dette, likeledes tegnefilmene fra Disney, Warner Brothers og Metro-Goldwyn-Mayer i 1930- og 1940-årene. Også de første lydfilmene var slike korte forfilmer. Mellomkrigstidens avantgarde dyrket den eksperimentelle kortfilmen. Oscar-prisene fikk egne kategorier for kortfilm 1932. Etter krigen fikk National Film Board of Canada (grl. 1939) oppmerksomhet for sine fine kortfilmer, både innen dokumentar, animasjon og andre sjangere. Blant mange andre som har laget betydelige kortfilmer, kan nevnes Luis Buñuel, Joris Ivens, Maya Deren, Alain Resnais, Bert Haanstra og Lindsay Anderson. I 1950- og 1960-årene gikk mange kortfilmskapere over til fjernsynsproduksjon, men kortfilm vises stadig som forfilm i mange land, og kortfilmer er nå også i distribusjon på video.

Blant de norske filmskaperne som har markert seg innen kortfilmmediet, bør nevnes Erik Løchen, som gjennom selskapet ABC-film skapte en rekke betydelige kortfilmer, og Ivo Caprino med sine dukkefilmer. Forfilmen forsvant 1967 fra norske kinoer, men en ny ordning ble innført 1990. Norske kortfilmer vises i dag også på fjernsyn, gjennom distribusjon til skolene, og ved spesielle visninger. Offentlig støtte gis i all hovedsak gjennom Norsk Filminstitutt (ved to konsulenter), Norsk Kassettavgiftsfond, Nordnorsk Filmsenter (Honningsvåg) og Vestnorsk Filmsenter (Bergen). Men det lages også mange kortfilmer basert på egenfinansiering, sponsorer og oppdrag. Siden Norge ikke har hatt noen filmskole, har den frie kunstneriske kortfilmen tjent som opplæringsmedium for begynnende regissører og andre filmarbeidere. Den årlige Kortfilmfestivalen (etablert 1978), som arrangeres i Grimstad hvert år i juni, har hatt stor betydning for den norske kortfilmen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.