Konjunktiv, verbalkategori, modus som uttrykker at et utsagn er tenkt, uvirkelig, mulig eller ønskelig. I de eldste indoeuropeiske språkene uttrykte konjunktiv det mulige, i motsetning til indikativ som uttrykte det faktiske, og optativ som uttrykte det ønskede. Det som kalles konjunktiv i germanske språk, går tilbake på eldre optativ, likeså i hvert fall delvis konjunktiv på latin. Konjunktiv er i nyere språk bevart i f.eks. de romanske språk og tysk og også i islandsk, mens den i skandinaviske språk bare er bevart i en del faste uttrykk (som «Gud bevare fedrelandet», «han leve») og i eder. I noen språk, f.eks. tysk, brukes konjunktiv for å gjengi en annens tale eller tanke. I engelsk finnes konjunktiv i en del tilfeller i litterært språk.

Konjunktivisk, som har konjunktivform; betinget, avhengig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. mai 2011 skrev Magnus Fagernes Ivarsen

Setningen om at k. i skandinaviske språk kun er bevart i faste uttrykk bør inkludere at konjunktiv lever i beste velgående på islandsk

1. august 2011 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei og takk for innspill. I teksten står det:Konjunktiv er i nyere språk bevart i f.eks. de romanske språk og tysk og også i islandsk. Delsetningen om faste uttrykk gjelder kun fastlandsskandinavia.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.