Vera Henriksen

Faktaboks

Vera Henriksen
Født
22. mars 1927, Oslo
Død
23. mai 2016

Fotografert i New Jersey 1961

Vera Henriksen
Av /NTB Scanpix ※.

Vera Henriksen, norsk forfatter. Hun bodde i USA i årene 1946–1963 og studerte en tid arkitektur og kunsthistorie.

Hennes romanserie om Olav Haraldsson, Sølvhammeren (1961), Jærtegn (1962) og Helgenkongen (1963), er preget av fortellertalent og vant et stort publikum. Den ble fulgt av en moderne ekteskapsroman, Glassberget (1966). En stor serie historiske romaner fra tiden etter reformasjonen i Norge ble innledet med Trollsteinen (1970) og fortsatte med Pilegrimsferd (1971), Blåbreen (1973) og Staupet (1975). Serien ble avsluttet med Skjærsild i 1977 og utgitt samlet i bind 1–5 samme år.

Ellers har Henriksen skrevet sagaspill, blant annet Asbjørn Selsbane (utgitt i bokform i 1972 sammen med Asbjørn Toms) og Sverdet, som ble skrevet for olsokfeiringen i Borg (uroppført i 1974). I det hele tatt har saga-tidens materiale gitt grunnlag for mange av hennes bøker, med skildring av dramatiske hendelser i tillegg til kunnskapsrikt historisk innblikk. Det gjelder Dronningsagaen (1979) og Kongespeil (1980), og romantrilogien «Bodvars saga»: Odins ravner (1983), Spydet (1984) og Ravn og due (1989), men også sakprosafremstillinger som Sagaens kvinner (1981), Skjebneveven (1982), Verdenstreet (1984), Hellig Olav (1985) og Mot verdens ytterste grense (1988).

Med Klangen av en lutt (2001) og Ildens sang (2002) – to bind som utgjør den sammenhengende beretningen om jesuitten og luttspilleren Jon Bentsson – har Henriksen skrevet to sterke historiske romaner fra tidlig på 1600-tallet, der handlingen flytter seg frem og tilbake fra Norge og ut i mange land i Europa i en farlig og urolig tid. Hun har også skrevet historisk om Luftforsvaret i romanform, Silhuetter mot hvitt lys (1990), og i sakprosa i bind 1 (1994) og 2 (1996) av Luftforsvarets historie.

Bibliografi

  • Dronningsagaen (Roman, Aschehoug, 2011)
  • Sigvat. (Lyrikk, Aschehoug, 2007)
  • Jarlefeiden. (Roman, Aschehoug, 2003)
  • Ildens sang. Beretningen og Jon Bentsson II. (Roman, Aschehoug, 2002)
  • Klangen av en lutt.Beretningen om Jon Bentsson I (Roman, Aschehoug, 2001)
  • Veodalen – en dal og dens folk. (Sakprosa, Cappelen, 2001)
  • Stavkjerringa. (Roman, Aschehoug, 1997)
  • Luftforsvarets historie: Bind 2: Fem år i utlegd. (Sakprosa, 1996)
  • Luftforsvarets historie. Bind 1: Fra opptakt til nederlag. (Sakprosa, 1994)
  • Skipet uten drage. Vest i havet. (Ungdomsbok, Aschehoug, 1992)
  • Selja og Stad. (Sakprosa, 1992)
  • Skipet uten drage. Månesteinen. (Ungdomsbok, Aschehoug, 1991)
  • Silhuetter mot hvitt lys. (Roman, Aschehoug, 1990)
  • Skipet uten drage. Olav ulvunge. (Ungdomsbok, Aschehoug, 1990)
  • Bodvars saga. Ravn og due. (Roman, Aschehoug, 1989)
  • Eventyrsagaen. (Barnebok, Aschehoug, 1988)
  • Mot en verdens ytterste grense. Vest for storhavet – Grønland og Vinland. (Sakprosa, Aschehoug, 1988)
  • Rekviem for et lite dampskip. (Roman, Aschehoug, 1988)
  • Under seil mot det ukjente. (Sakprosa, Aschehoug, 1987)
  • Runekorset. (Roman, Aschehoug, 1986)
  • Hellig Olav. (Sakprosa, Aschehoug, 1985)
  • Bodvars saga. Spydet. (Roman, Aschehoug, 1984)
  • Verdenstreet. Mennesker og makt i Odins tid. (Sakprosa, Aschehoug, 1984)
  • Bodvars saga. Odins ravner. (Roman, Aschehoug, 1983)
  • Skjebneveven. (Sakprosa, Grøndahl, 1982)
  • Med skip til lands og vanns. (Sakprosa, Grøndahl, 1981)
  • Sagaens kvinner. (Sakprosa, Aschehoug, 1981)
  • Kongespeil. (Roman, Aschehoug, 1980)
  • Dronningsagaen. (Roman, Aschehoug, 1979)
  • Riksseglet. (Dramatikk, 1978)
  • Skjærsild. (Roman, Aschehoug, 1977)
  • Staupet. (Roman, Aschehoug, 1975)
  • Sverdet. (Dramatikk, 1974)
  • Blåbreen. (Roman, Aschehoug, 1973)
  • Asbjørn Selsbane. (Dramatikk, 1972)
  • Pilgrimsferd. (Roman, 1971)
  • Trollsteinen. (Roman, Aschehoug, 1970)
  • Vargtid. Selshemnaren. (Dramatikk, Noregs Boklag, 1968)
  • Glassberget. (Roman, Aschehoug, 1966)
  • Helgekongen. (Roman, Aschehoug, 1963)
  • Jærtegn. (Roman, Aschehoug, 1962)
  • Sølvhammeren. (Roman, Aschehoug, 1961)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg