Nore kraftverk, består av de to vannkraftverkene Nore I og Nore II i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Numedalsvassdraget (Numedalslågen). Nore I har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Kraftverkene utnytter magasinene Tunnhovdfjorden (736–718 moh.) og Pålsbufjorden (750–727 moh.). Kraftverkene ble bygget av NVE Statskraftverkene og eies i dag av Statkraft.

Nore I utnytter en fallhøyde på 363 meter fra inntaket i Tunnhovdmagasinet og ned til Rødbergdammen i Numedal. Den er bestykket med åtte doble peltonturbiner på horisontal aksel.

Installert effekt er 206 MW og gjennomsnittlig årsproduksjon 1137 GWh.

De første fire aggregatene ble satt i drift i 1928 og kraftverket stod helt ferdig i 1955. Nore I er det eldste kraftverket som Statkraft eier og som fortsatt er i drift. Det var i flere år Norges største kraftverk.

Minstevannføringen fra Rødbergdammen utnyttes i det lille Rødberg kraftverk, som har installert effekt på 3,2 MW og årsproduksjon på 16 GWh.

Nore II utnytter et fall på 100 meter fra Rødbergdammen (365 moh.) til Norefjorden (265 moh.). De to francisaggregatenes har til sammen en installert effekt på 63 MW og en årsproduksjon på 314 GWh.

Nore II ble satt drift i 1946/47.

I årene etter unionsoppløsningen og frem til etter den første verdenskrig ble Nore-prosjektet og lignende saker behandlet i Stortinget en rekke ganger i forbindelse med statens kjøp av fallrettigheter, og statens rolle og engasjement i kraftutbygging og elektrifisering av landet. De første bevilgninger til Nore-utbyggingen kom over statsbudsjettet i 1917. De første aggregatene ble satt i drift i mars 1928.

På grunn av nedgangstidene i landet etter at Nore I kom i produksjon, ble det vanskelig å få solgt all kraften, og spørsmålet om salg av Nore I og andre kraftstasjoner som staten var medeier i, ble fremlagt. Økningen i kraftforbruket ut gjennom tredveårene og under krigen 1940–45 gjorde at spørsmålet bortfalt. Statens engasjement i utbygging av store kraftprosjekter startet med utbyggingen i Nore.

I 1996 ble rørgaten bestående av de åtte trykkrørene som opprinnelig var lagt i dagen, av sikkerhetshensyn erstattet av en trykksjakt utsprengt i fjellet.

Begge stasjonene er fremdeles i full drift, noe som illustrerer vannkraftens meget lange økonomiske levetid.

Nore kraftverk var et meget stort kraftverk for sin tid og markerte starten på et betydelig statlig engasjement i norsk kraftforsyning. For Nore ble det en spesielt lang og omskiftende utbyggingsperiode, som ble påbegynt under første verdenskrig og fullført i 1946, etter andre verdenskrig.

Stasjonsbygningen for Nore I er utformet i ny-klassisistisk stil av arkitektene Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Den er 220 meter lang, og har en arkitektur som illustrerer den store betydning kraftanlegg ble tillagt i den tiden.

Tunhovddammen, som stod ferdig i 1920, var en gravitasjonsdam i betong. Betong­teknologien var enda på et utviklingsstadium, så dette prosjektet gav derfor mange nyttige erfaringer som senere kom til nytte. Spesiell er også Pålsruddammen, som er en stor platedam i betong. Opprinnelige turbiner og generatorer er fremdeles i drift.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.