Mykola Lysenko

Lysenko begynte å spille piano som barn og skrev også sine første komposisjoner som meget ung. Han utdannet seg til biolog i Kharkiv og Kyiv mens han parallelt tok timer i klaver og komposisjon. I årene 1867–1869 studerte han ved konservatoriet i Leipzig, der han i likhet med Grieg hadde blant andre Carl Reinecke og Ernst Friedrich Richter som lærere.

Lysenko utviklet tidlig i brennende interesse for ukrainsk folkemusikk. Fra 1860-årene begynte han å reise rundt i landet og samle inn folketoner. Han ga ut flere samlinger med folkemusikk og skrev en monografi om ukrainske folkeinstrumenter. Den ukrainske folkemusikktradisjonen ble også svært viktig for utviklingen av hans egen musikalske stil.

Fra 1869 var Lysenko virksom i Kyiv der han komponerte, arbeidet med folkemusikken, underviste, og dirigerte og turnerte med kor. I 1874–1876 hadde han et studieopphold hos Nikolaj Rimskij-Korsakov i St. Petersburg.

1860- og 1870-årene var sentrale for utviklingen av en ukrainsk nasjonalkultur, og førende ukrainske intellektuelle og diktere som Mykhajlo Drahomanov, Pavlo Tsjubynskyj og Mykhajlo Starytskyj hørte til Kyiv-miljøet der Lysenko var aktiv.

Lysenko var kompromissløs i sine bestrebelser på å skape en spesifikt ukrainsk kunstmusikktradisjon. Han arbeidet konsekvent med ukrainsk tekstmateriale, noe som fra 1860- og 1870-årene ble stadig vanskeligere på grunn av det russiske imperiets gjentatte forbud mot bruk av ukrainsk i trykksaker. Hans opera Taras Bulba ble aldri framført i hans levetid fordi han motsatte seg å la operaen oversettes til russisk.

I 1904 åpnet Lysenkoskolen for musikk og dramatikk i Kyiv på komponistens initiativ.

Lysenko har en stor og variert musikalsk produksjon. Han skrev operaer, operetter og barneoperaer, klavermusikk, sanger, kormusikk, kammermusikk og orkesterverker. Stilistisk står han for en nennsom integrering av elementer fra folkemusikktradisjonen i en klassisk tradisjon, som også kan inneholde typiske trekk fra 1900-tallets musikk, som kromatikk og hyppige skifter i tonalitet.

Til hans mest kjente verker hører operaene Julenatten (1874), Den druknede piken (1883) og Taras Bulba (1890), alle bygget på fortellinger av Mykola Hohol (Nikolaj Gogol). Natalka Poltavka (1889) og Aeneiden (1910) bygger på tekster av Ivan Kotljarevskyj, som regnes som den moderne ukrainske litteraturens grunnlegger.

Blant Lysenkos mange romanser står tonesettinger av den ukrainske nasjonaldikteren Taras Sjevtsjenko i en særstilling. Tonesettingen av Sjevtsjenkos dikt «Testamentet» fra 1869 ga han opusnummeret 1, og den store syklusen Musikk til Sjevtsjenkos Kobzar omfatter nesten 100 verker med tekster av Sjevtsjenko. Lysenko har også arrangert flere hundre ukrainske folketoner for kor. Lysenkos verker ble utgitt i 20 bind i Kyiv i årene 1950–1959.

• Musikk i Ukraina
• romantikken
• klassisk musikk