Faktaboks

Borys Ljatosjynskyj

Borys Mykolajovytsj Ljatosjynskyj

Uttale

Bor'ys Ljatosj'ynskyj

Født
3. januar 1895, Zjytomyr, Volynia fylke, Det russiske imperium (i dag Ukraina)
Død
15. april 1968, Kyiv, Ukraina

Boris Ljatosjynskyj var en ukrainsk komponist, dirigent og lærer og en førende representant for modernismen i ukrainsk musikk.

Biografi

Borys Ljatosjynskyj fotografert 1920

Borys Ljatosjynskyj fotografert i 1920

Ljatosjynskyj studerte juss og musikk i Kyiv, der hans viktigste lærer var Rejnhold Glijere. Etter studiene ble han ansatt ved Kyivs konservatorium, der han fra 1935 var professor i komposisjon og orkestrering. I årene 1935–1938 og i begynnelsen av 1940-årene hadde han også en bistilling ved konservatoriet i Moskva.

I Stalin-tiden ble Ljatosjynskyj tvunget til å omarbeide av flere av sine største verker, ettersom myndighetene, ved Den sovjetiske komponistforeningen, fant at de ikke var i tråd med den gjeldende sosialistisk-realistiske kunstdoktrinen. Denne motstanden rammet for eksempel Symfoni nr. 2 (1935, revidert versjon 1940), som likevel ikke ble framført før i 1964, og hans best kjente verk, Symfoni nr. 3 (1951, fremført i Kyiv samme år, revidert versjon 1954, framført 1955). For Symfoni nr. 3 krevde sensurmyndighetene er mer optimistisk avslutningssats og at fjerdesatsens undertittel og hele symfoniens motto, «Freden vil overvinne krigen», skulle strykes. I nyere tid er originalversjonen av Symfoni nr. 3 gjenopptatt i konsertrepertoaret.

Verker

Ljatosjynskyj har en stor og variert musikalsk produksjon. Han skrev fem symfonier og en rekke mindre orkesterverker, to operaer, en klaverkonsert, kammermusikk, vokalverker samt filmmusikk.

Operaen Gullringen (1929) er basert på en fortelling av Ivan Franko og Sjorsjtsj (eller Kommandanten, 1938) har handling fra borgerkrigen 1918–1922.

Ljatosjynskyj tidligste verker har et senromantisk preg. I en overgangsfase var han inspirert av Aleksandr Skrjabins impresjonistiske tonespråk, før han tok steget over i en atonal stil. Samtidig har musikken hans et klart islett av ukrainsk, og i bredere forstand slavisk, folkemusikk, som for eksempel Overtyre over Fire ukrainske temaer (1926), Polsk suite (1961), Grażyna (inspirert av en versfortelling ved samme navn av Adam Mickiewicz) og den Femte symfonien «den slaviske» (1965–1966). I sin bruk av ukrainsk musikalsk materiale var Ljatosjynskyj spesielt inspirert av sin forgjenger Mykola Lysenko.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg