Magnus Carlsen under Norway Chess i Stavanger, 2018. Av /NTB scanpix. Begrenset gjenbruk

Magnus Carlsen

Faktaboks

Magnus Carlsen
Sven Magnus Øen Carlsen
Født
30. november 1990, Tønsberg

Magnus Carlsen spiller mot Wesley So under VM-finalen i fischersjakkHenie Onstad Kunstsenter i Norge, 2. november 2019. So vant finalen og ble verdensmester.

Magnus Carlsen
Av /NTB scanpix.

Artikkelstart

Magnus Carlsen er en norsk sjakkspiller fra Lommedalen i Bærum som siden 2010-tallet har dominert sjakkverdenen som verdens beste spiller, med blant annet ti verdensmestertitler.

Carlsen ble første gang verdensmester i sjakk i 2013, og har senere forsvart tittelen i 2014, 2016 og 2018. Han har også flere verdensmestertitler i lynsjakk og hurtigsjakk. Han har vært verdens høyest rangerte spiller sammenhengende siden juli 2011.

Mot svakere spillere har Carlsen i hele karrieren hatt en effektiv og underholdende spillestil der han utnytter motstanderens feil. Han har ofte eksperimentert med åpninger som er kjent som suspekte eller rett og slett dårligere enn hovedteorien. I VM-kampene har han spilt langt mer forsiktig fordi det av strategiske grunner i kampen er en stor ulempe å tape.

Verdensmesterskap og rating

Magnus Carlsen ble verdensmester i sjakk da han i november 2013 i Chennai i India beseiret den sittende verdensmesteren, inderen Viswanathan Anand. Han vant med 6,5 poeng mot Anands 3,5. Carlsen forsvarte VM-tittelen i 2014 da han igjen beseiret Anand, denne gang i Sotsji i Russland. Samme år vant han også verdensmesterskapene i hurtigsjakk og i lynsjakk. Som den første i historien satt han da med alle tre VM-titlene. I 2015 ble han den første i historien som klarte å forsvare VM-tittelen i hurtigsjakk. I 2016 og 2018 forsvarte han VM-tittelen i langsjakk for andre og tredje gang, ved å beseire henholdsvis Sergej Karjakin i New York og Fabiano Caruana i London. I 2018 ble han den første i historien til å forsvare både VM-tittelen i lynsjakk og til å ha vunnet fire slike mesterskap.

I romjula 2019 ble det arrangert VM i hurtigsjakk og lynsjakk i Moskva. Carlsen ble verdensmester i begge grenene. I hurtigsjakken vant han med 11,5 poeng på 15 runder. Han kom et helt poeng foran Alireza Firouzja, Hikaru Nakamura og Vladislav Artemiev. I lynsjakken endte Carlsen og Nakamura begge på 16,5 poeng etter 21 runder, men Carlsen vant omspillet.

Carlsen har vært verdens høyest rangerte spiller sammenhengende siden juli 2011, med en foreløpig toppnotering på 2882, det høyeste ratingtallet i historien. I august 2019 tangerte han toppnoteringen på 2882 i rating. Per august 2021 er ratingtallet 2847 i langsjakk, 2881 i hurtigsjakk og 2886 i lynsjakk. Den tidligere rekorden på 2851 i langsjakk var fra 1999 og tilhørte Garri Kasparov.

I oktober 2019 satte Carlsen en ny rekord da han hadde spilt 101 partier uten å tape i langsjakk mot spillere med en gjennomsnittsrating over 2750. Kineseren Ding Liren satte den forrige rekorden i 2018 med 100 partier på rad uten tap mot tilsvarende motstand. I januar 2020 hadde Carlsen spilt 111 partier uten tap. Dermed passerte han Sergej Tiviakov som i 2005 satte den gamle verdensrekorden mot spillere med et ratingsnitt på 2474. Magnus Carlsen tapte et langsjakkparti mot Shakhrijar Mamedjarov 31. juli 2018, og antall dager uten tap er også rekord.

Carlsen har fått utmerkelsen «Sjakkens Oscar», som deles ut i Russland, fire år på rad (2009–2012). Han oppnådde den uoffisielle verdensmestertittelen i Fischer Random etter å ha beseiret Hikaru Nakamura i en kamp i 2018.

Sjakktalent

Magnus Carlsen spiller som 13-åring mot daværende verdensmester Garri Kasparov under en sjakkturnering i Reykjavík på Island, 18. mars 2004. Partiet endte remis.
Magnus Carlsen
Av /NTB scanpix.

I det norske sjakkmiljøet ble man oppmerksom på talentet til Magnus Carlsen da han var ni år gammel. Han lærte sjakk i seksårsalderen av faren, Henrik Carlsen, men fattet interesse for spillet først som åtteåring da han spilte mot storesøster Ellen Carlsen.

Den norske stormesteren Simen Agdestein skjønte tidlig at Carlsen kunne bli en framtidig verdensmester. Han lot Carlsen i ulike sammenhenger få delta i undervisningen på Norges Toppidrettsgymnas også før han ble en ordinær elev ved skolen. Foruten Agdestein selv var Carlsens første trenere de internasjonale mestrene Torbjørn Ringdal Hansen og Bjarte Leer-Helgesen (da Leer-Salvesen).

Magnus Carlsen slo gjennom internasjonalt som 13-åring i 2004 i C-gruppen i den tradisjonsrike turneringen Wijk aan Zee i Nederland. Hans «romantiske» offerparti mot nederlenderen Sipke Ernst gav ham tilnavnet «Sjakkens Mozart». Et halvt år senere ble Carlsen utnevnt av FIDE til stormester (den høyeste tittelen en sjakkspiller kan få). Han var den yngste stormester i verden på det tidspunktet. Carlsen slo imidlertid ikke rekorden til ukrainske (senere russiske) Sergej Karjakin, som ble stormester som tolvåring.

I 2005 kom boken Sjakkvidunder, den første sjakkbiografien om Magnus Carlsen, skrevet av Simen Agdestein. Samme året passerte Carlsen for første gang Agdestein på den norske ratinglisten. Carlsen tapte stikkampene om norgesmestertittelen i 2004 (til Berge Østenstad) og i 2005 (til Simen Agdestein). Han vant deretter sitt første norgesmesterskap som 15-åring etter seier i omkampen mot nettopp Simen Agdestein i 2006.

Øverst på ratinglisten

Carlsen deltok relativt sjelden i barne- og ungdomsturneringer, men tok VM-sølv for ungdom (klassen under 12 år) i 2002 og EM-bronse (klassen under 14 år) i 2003. Han deltok i sitt første VM (for voksne) i Libya i 2004, og spilte uavgjort mot Levon Aronian fra Armenia i første runde i langsjakkpartiene. Han tapte omkampen som ble spilt som lynsjakk.

Carlsen slo verdenseneren Veselin Topalov i et ordinært parti i 2006, og hadde deretter rask og jevn framgang på ratinglisten. Carlsen noterte et foreløpig toppresultat i superturneringen Nanjing Pearl Spring i Kina høsten 2009, da han med en ratingprestasjon på 3002 kom hele 2,5 poeng foran Veselin Topalov på andreplass. På samme tid fikk sjakkverdenen vite om et treningssamarbeid mellom Carlsen og Garri Kasparov. Samme år ble Carlsen også verdensmester i lynsjakk.

I januar 2010 var Carlsen for første gang rangert øverst på den offisielle ratinglisten, som den yngste i historien. I 2010, etter kun ett år, brøt Carlsen og manager Espen Agdestein (eldre bror til Simen Agdestein) samarbeidet med Kasparov. Magnus Carlsen ville at treningene skulle være mer lystbetonte enn det russiske treningsregimet åpnet for, til tross for suksessen han hadde oppnådd det siste året.

Verdensmesterskapet i 2013

Magnus Carlsen fra Tata Steel Tournament i 2013
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Carlsen hadde de foregående årene vunnet de fleste turneringene der verdenseliten var samlet, og han var derfor av mange regnet som favoritt til å bli verdensmester i 2013. Han kvalifiserte seg etter at han i april samme år vant kandidatturneringen i London foran russeren Vladimir Kramnik (verdensmester i 2000–2007) med minst mulig margin. Flere eksperter mente imidlertid at kamperfaringen (særlig knyttet til sjakkteoretiske åpningsforberedelser) og hjemmebanefordelen til rutinerte Anand (verdensmester siden 2007) ville utlikne ratingfordelen til Carlsen.

Carlsen vant likevel med overlegne sifre uten et eneste tap. I prosentvis score er Carlsens seier den mest overlegne i VM-historien siden Emanuel Laskers seier i Berlin i 1910. Hvis man teller med FIDE-verdensmestrene i perioden etter 1993 da regjerende verdensmester Kasparov brøt med verdenssjakkforbundet FIDE, er Carlsen den 20. verdensmesteren i historien. Mange anerkjenner imidlertid kun verdensmesterrekken som inkluderer Kasparov fra 1993 og Vladimir Kramnik fra 2000. Disse kaller dermed Carlsen den 16. verdensmesteren i klassisk sjakk siden Wilhelm Steinitz vant den første offisielle VM-kampen i 1886.

Verdensmesterskapet i 2014

Etter Anands klare nederlag mot Carlsen i 2013 var mange svært overrasket over at han i mars 2014 klarte å vinne kandidatturneringen i Khanty-Mansiysk i Russland, og dermed kvalifisere seg til VM-kamp mot Carlsen i november samme år. Carlsens prestasjoner i 2014 var noe mer ujevne enn i de foregående årene, og allikevel vant han VM i lynsjakk, VM i hurtigsjakk og to toppturneringer. Med tanke på at Carlsen nå også var i forsvarsposisjon, mente mange ekspertkommentatorer at psykologien i kampen var snudd i Anands favør sammenlignet med året før.

Etter remis i første parti, vant Carlsen andre parti. Dette ble spilt på dagen 25 år etter Berlinmurens fall, og Carlsen valgte treffende nok å spille berlinforsvaret, en variant av spansk åpning. Anand utlignet med seier i tredje parti. Deretter avgjorde Carlsen med seiere i parti 6 og 11. De øvrige partiene endte med remis. Kampen var relativt jevn, i motsetning til året før. Carlsens andre seier kunne raskt blitt et tap dersom Anand hadde oppdaget Carlsens store tabbe i sluttspillet. Den situasjonen har Carlsen trukket frem flere ganger som et eksempel på hvor små marginer som noen ganger har avgjort hans karriere. Begge presset ofte med hvit, og Anands valg av 1.d4 som førstetrekk var langt mer vellykket enn bruken av 1.e4 i forrige kamp. Førstnevnte valg gir ofte mer posisjonelle åpninger der erfaring med strukturer kan telle mer enn et taktisk talent.

Verdensmesterskapet i 2016

Sergej Karjakin var en usannsynlig VM-utfordrer siden han på forhånd var rangert som nummer ni i verden. Likevel ble kampen svært jevn. Etter tolv langsjakkpartier var stillingen lik, men Carlsen avgjorde i sin favør ved å vinne de påfølgende hurtigsjakkpartiene 3–1. Kampen ble spilt i New York. Den fikk noe redusert mediedekning, antagelig fordi Donald Trump hadde blitt valgt til USAs president bare dager før start. Carlsen valgte å begynne første parti med en sjelden åpning som treffende nok heter Trompowsky-angrepet.

Carlsen presset Karjakin i mange av partiene, men sistnevnte viste så godt forsvarsspill at ekspertkommentatorene ga ham kallenavnet «Russlands forsvarsminister». Eksempelvis satte han i flere partier opp såkalte «festninger» i sluttspillet, der Carlsen ikke hadde noen måte å komme videre på for å vinne til tross for en materiell eller strategisk fordel. Karjakin utnyttet også sjanser som dukket opp etter feil av Carlsen, og han vant parti 8 etter syv innledende remiser. Carlsen utliknet med en seier i parti 10.

Parti 12 var det siste av de ordinære langsjakkpartiene før omkamp. Carlsen hadde hvit og mange tilskuere håpet han ville satse hardt på å avgjøre kampen. I stedet tok de remis straks det var mulig i henhold til reglene. Dette var et kontroversielt valg som skuffet mange tilskuere. Han fikk da imidlertid et langt avbrekk for å forberede den påfølgende hurtigsjakken, der han viste seg å være helt overlegen. I ettertid har Carlsen trukket frem strategien rundt parti 12 som noe han er veldig fornøyd med.

Verdensmesterskapet i 2018

Amerikaneren Fabiano Caruana var en naturlig utfordrer til VM-kampen som ble spilt i London i 2018. Caruana var like bak Carlsen på ratinglistene, og det siste året hadde begge vunnet flere toppturneringer og prestert på omtrent samme nivå. Alle de tolv langsjakkpartiene endte med remis, og Carlsen avgjorde omspillet ved å vinne tre strake seiere i hurtigsjakk.

Partiene ble ofte lange, og begge spillerne hadde sjanser til å vinne underveis. Som hvit valgte Carlsen trygge og forsiktige åpninger. Strategien med å ta få sjanser viste seg spesielt godt i siste runde da Carlsen tilbød remis i en bedre stilling, en avgjørelse han fikk mye kritikk for. Som i VM i 2016 viste imidlertid strategien seg å være vellykket, siden han igjen var overlegen i hurtigsjakken. Carlsens intuitive spillestil passer godt med kort betenkningstid, mens Caruana i stor grad baserer spillet sitt på tidkrevende regning.

Carlsens spillestil

Carlsen har blitt sammenliknet med flere legendariske mestere i sjakkhistorien. Som frontfigur og klar ener i verdenssjakken uttrykker mange sjakkentusiaster et håp om at Carlsen kan gi sjakkspillet et løft på verdensbasis, slik amerikaneren Bobby Fischer (verdensmester i 1972–1975) og russeren Garri Kasparov (verdensmester i 1985–2000) gjorde i sin tid.

Spillestilen til Carlsen blir ofte sammenliknet med den intuitive stilen til cubaneren José Raúl Capablanca (verdensmester i 1921–1927). Mange mener at Carlsen er det største naturtalentet i sjakken siden nettopp Capablanca. Begge disse har sin styrke i aktivt posisjonsspill og sluttspill, der deres sans for brikkenes harmoni kommer til sin rett. Også russeren Vasilij Smyslov (verdensmester i 1957–1958) var kjent for denne stilen.

Garri Kasparov har ofte fremhevet ulikhetene mellom sin egen analytiske og varianttunge tilnærming på den ene siden og Carlsens mer intuitive stil på den andre. Kasparov mener at Carlsen har mye til felles med Anatolij Karpov (verdensmester i 1975–1985), som var Kasparovs viktigste motstander på 1980- og 1990-tallet. Karpov var kjent for stor utholdenhet i sluttspillet og en sterk vinnervilje. Dette er to karakteristikker som passer svært godt på Carlsen. I motsetning til Karpov er Carlsen imidlertid ikke en utpreget hvitspiller, men en spiller som liker å sette motstanderen under press både med hvit og svart.

Carlsen skiller seg fra mange moderne toppspillere, og generelt fra den analytiske sovjet-russiske tilnærmingen, ved å legge mindre vekt på åpningsfasen og teoretiske studier. Med svarte brikker har Carlsen et solid og variert åpningsrepertoar, men med hvite er hovedmålet å få en spillbar stilling og unngå motstanderens forberedelser. Carlsen spiller varierte åpninger med hvit, men han byr sjelden på teoretiske nyheter, slik blant andre Kasparov og Fischer var kjent for.

Magnus Carlsens stil er på mange måter universell. Han kan spille de fleste stillingstyper og har derfor ingen klare favorittåpninger. På dette området minner han om Boris Spasskij (verdensmester i 1969–1972) og Emanuel Lasker (verdensmester i 1894–1921). Mange sjakkeksperter påpeker parallellen til Lasker, som var kjent for en psykologisk stil der han valgte spilleopplegg etter motstanderens svakheter. Dette passer godt med Carlsens uttalte mål om alltid å spille de trekkene som er mest ubehagelige for motstanderen.

Sjakk som sport

Carlsen er den første verdensmesteren som er vokst opp med datamaskiner som treningsverktøy. Kasparov mener imidlertid at Carlsen har en «menneskelig» stil, der harmoni og intuisjon er viktigere enn konkret variantregning. Et av de fremste kjennetegnene ved Carlsens spill er hans tålmodighet og utholdenhet i sluttspillet. Her drar han nytte av å være i svært god fysisk form.

Noen kritikere har ment at Carlsen først og fremst venter på at motstanderen skal gjøre feil. Han har selv påpekt at han ser på sjakkspillet som en kamp menneske mot menneske, og at det derfor er naturlig at han med alle midler prøver å frembringe feil hos motstanderen. Til det «evige» spørsmålet om sjakk er kunst, vitenskap eller sport, svarer Carlsen at spillet inneholder alle disse elementene, men at sjakk for ham i første rekke er sport.

For øvrig har Carlsen, som de fleste andre sjakkspillere, ingen sterke meninger i spørsmålet om det er meningsfylt å skille mellom begrepene sport og idrett. Det samme gjelder hvorvidt den organiserte sjakken bør være en del av den norske idrettsbevegelsen. Spørsmålet ble på ny aktualisert under Idrettsgallaen i 2014 der Carlsen vant tre priser (Årets navn, Åpen klasse og Utøvernes pris), men ikke ble nominert i klassen som Årets mannlige utøver, da Norges Sjakkforbund ikke er medlem av Norges idrettsforbund.

I starten av karrieren valgte Carlsen bevisst å fokusere på det sportslige, og han forholdt seg nøytralt i de fleste sjakkpolitiske spørsmål. I 2019 stod Carlsen i front for en gruppe spillere som ville inngå en sponsoravtale med et bettingselskap. Dette ble nedstemt på NSF sin kongress som ble direktesendt på NRK TV i juli samme år.

Klubber

Viktigste turneringsseire

  • Biel (2007, 2011)
  • Wijk aan Zee (2008, 2010, 2013, 2015, 2016, 2018)
  • Foros (2008)
  • Nanjing (2009, 2010)
  • London (2009, 2010, 2012, 2015)
  • Bazna (2010, 2011)
  • Grand Slam (2011, 2012)
  • Moskva (2011, 2012)
  • San Luis (2013)
  • Shamkir (2014, 2015, 2018, 2019)
  • Zürich (2014)
  • Grenke, Baden-Baden (2015, 2019)
  • Norway Chess (2016)
  • Isle of Man Open (2017)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg