Magnus Carlsen, norsk sjakkspiller fra Lommedalen i Bærum.

Magnus Carlsen ble verdensmester i sjakk etter at han i november 2013 i Chennai i India beseiret den sittende verdensmesteren, inderen Viswanathan Anand, med sifrene 6½–3½. Han forsvarte VM-tittelen i november 2014 da han igjen beseiret Anand, denne gangen med sifrene 6½–4½. Samme år vant han også verdensmesterskapene i hurtigsjakk og i lynsjakk. Som den første i historien satt han da med alle tre VM-titlene. I 2015 ble han den første i historien som klarte å forsvare VM-tittelen i hurtigsjakk .

Carlsen har vært verdens høyest rangerte spiller sammenhengende siden juli 2011, med en foreløpig toppnotering på 2882, det høyeste tallet i historien. Per februar 2016 er ratingtallet 2844. Den tidligere rekorden tilhørte russeren Garri Kasparov (2851 i 1999). Carlsen har fått utmerkelsen «Sjakkens Oscar», som deles ut i Russland, fire år på rad (2009–12).

Carlsen har de siste årene vunnet de fleste turneringene der verdenseliten er samlet, og han var derfor regnet av mange som favoritt til å bli verdensmester i 2013, etter at han i april samme år vant kandidatturneringen i London foran russeren Vladimir Kramnik (verdensmester 2000–07) med minst mulig margin. Flere eksperter mente imidlertid at matcherfaringen (særlig knyttet til sjakkteoretiske åpningsforberedelser) og hjemmebanefordelen til rutinerte Anand (verdensmester siden 2007) ville utlikne ratingfordelen til Carlsen.

Carlsen vant likevel med overlegne sifre uten et eneste tap. I prosentvis score er Carlsens seier den mest overlegne i VM-historien på 103 år. Hvis man regner med FIDE-verdensmestrene etter 1993 (da regjerende verdensmester Kasparov brøt med verdenssjakkforbundet FIDE), er Carlsen den 20. verdensmesteren i historien. Men mange anerkjenner kun verdensmesterrekken som inkluderer Kasparov fra 1993 og Vladimir Kramnik fra 2000, og da vil Carlsen være den 16. verdensmester i klassisk sjakk siden Wilhelm Steinitz vant den første offisielle VM-matchen i 1886.

Etter Anands klare nederlag mot Carlsen i 2013 var mange svært overrasket over at han i mars 2014 klarte å vinne kandidatturneringen i Khanty-Mansiysk, og dermed kvalifisere seg til VM-match mot Carlsen i november. Carlsens prestasjoner i 2014 var noe mer ujevne enn i de foregående årene, på tross av at han vant VM i lynsjakk, VM i hurtigsjakk, samt to toppturneringer. Med tanke på at Carlsen nå også var i forsvarsposisjon, mente mange ekspertkommentatorer at psykologien i matchen var snudd i Anands favør siden året før.

Carlsen vant 2. parti, men Anand utlignet med seier i 3. parti. Deretter avgjorde Carlsen med seiere i parti 6 og 11. Matchen var relativt jevn, i motsetning til den året før. Carlsens andre seier kunne raskt blitt et tap dersom Anand hadde klart å utnytte en stor tabbe av Carlsen. Begge presset ofte med hvit, og Anands valg av 1.d4 som førstetrekk var langt mer vellykket enn bruken av 1.e4 i forrige match. Med denne seieren sikret Carlsen seg VM-tittelen frem til 2016, når neste VM-match er planlagt.

I det norske sjakkmiljøet ble man oppmerksom på talentet til Magnus Carlsen da gutten fra Lommedalen var ni år gammel. Carlsen lærte sjakk i seksårsalderen av faren Henrik Carlsen, men fattet interesse for spillet først som åtteåring da han spilte mot storesøster Ellen Carlsen. Den norske stormesteren Simen Agdestein skjønte tidlig at Carlsen kunne være en framtidig verdensmester. Carlsens første trenere var de internasjonale mestrene Torbjørn Ringdal Hansen og Bjarte Leer-Salvesen, foruten Agdestein. Han lot Carlsen i ulike sammenhenger delta på undervisningen på Norges Toppidrettsgymnas også før Carlsen ble vanlig elev på Toppidrettsgymnaset.

Carlsen slo igjennom internasjonalt som 13-åring i 2004 i C-gruppen i den tradisjonsrike turneringen Wijk aan Zee i Nederland. Hans «romantiske» offerparti mot nederlenderen Sipke Ernst gav nordmannen tilnavnet «Sjakkens Mozart». Et halvt år senere ble Carlsen utnevnt til stormester (den høyeste tittelen i sjakkhierarkiet) av FIDE, den gang som den yngste i verden. Carlsen slo imidlertid ikke rekorden til ukraineren (senere russer) Sergej Karjakin, som ble stormester som 12-åring.

Simen Agdestein skrev en første sjakkbiografi om Magnus Carlsen i 2005, samme år som Carlsen passerte Agdestein på den norske ratinglisten. Carlsen tapte stikkampene om norgesmestertittelen i 2004 (til Berge Østenstad) og i 2005 (til Simen Agdestein), men vant deretter sitt første norgesmesterskap som 15-åring etter seier i stikkamp mot nettopp Simen Agdestein i 2006. 

Carlsen deltok relativt sjelden i barne- og ungdomsturneringer, men tok VM-sølv for ungdom (klassen under 12 år) i 2002 og EM-bronse (klassen under 14 år) i 2003. Han spilte sitt første VM (for «voksne») i Libya i 2004 der han ble utslått i lynsjakk av Levon Aronjan fra Armenia i første runde, etter uavgjort spill i ordinære partier.

Carlsen slo verdenseneren Veselin Topalov i et ordinært parti i 2006 og hadde deretter rask og jevn framgang på ratinglisten. Carlsen noterte et foreløpig toppresultat i superturneringen Nanjing Pearl Spring i høsten 2009, da han med en ratingprestasjon på 3002 kom hele 2,5 poeng foran Veselin Topalov på 2. plass. På samme tid fikk sjakkverden vite om et treningssamarbeid mellom Carlsen og Garri Kasparov. Samme år ble Carlsen også verdensmester i lynsjakk.

I januar 2010 var Carlsen for første gang rangert øverst på den offisielle ratinglisten – som den yngste i historien. I 2010, etter kun ett år, brøt Carlsen og manager Espen Agdestein (eldre bror til Simen Agdestein) samarbeidet med Kasparov. Nordmannen ville styre treningen selv, til tross for suksessen han hadde oppnådd med Kasparovs russiske treningsregime.

Carlsen er blitt sammenliknet med flere legendariske sjakkmestre i sjakkhistorien. Som frontfigur og klar ener i verdenssjakken uttrykker mange sjakkentusiaster et håp om at Carlsen kan gi sjakkspillet et løft på verdensbasis slik amerikaneren Bobby Fischer (verdensmester 1972–75) og russeren Garri Kasparov (verdensmester 1985–2000) gjorde i sin tid.

Spillestilen til Carlsen blir ofte sammenliknet med den intuitive stilen til cubaneren José Raul Capablanca (verdensmester 1921–27). Mange mener at Carlsen er det største naturtalentet i sjakken siden nettopp Capablanca. Begge disse har sin styrke i aktivt posisjonsspill og sluttspill, der deres sans for brikkenes harmoni kommer til sin rett. Også russeren Vasilij Smyslov (verdensmester 1957–58) var kjent for denne stilen.

Kasparov har ofte fremhevet ulikhetene mellom sin egen analytiske og varianttunge tilnærming på den ene siden og Carlsens mer intuitive stil på den andre siden. Kasparov mener at Carlsen har mye til felles med Anatolij Karpov (verdensmester 1975–85), Kasparovs viktigste motstander på 1980- og 90-tallet. Karpov var kjent for stor utholdenhet i sluttspillet og en sterk vinnervilje. Dette er to karakteristikker som passer svært godt på Carlsen. I motsetning til Karpov er Carlsen imidlertid ikke en utpreget hvitspiller, men en spiller som liker å sette motstanderen under press både med hvit og svart.

Carlsen skiller seg fra mange moderne toppspillere og generelt fra den analytiske sovjet-russiske tilnærmingen ved å legge mindre vekt på åpningsfasen og teoretiske studier. Med svarte brikker har Carlsen et solid og variert åpningsrepertoar, men med hvite er hovedmålet å få en spillbar stilling og unngå motstanderens forberedelser. Carlsen spiller varierte åpninger med hvit, men byr sjelden på teoretiske nyheter slik blant andre Kasparov og Fischer var kjent for.

Carlsens stil er på mange måter universell. Han kan spille de fleste stillingstyper og har derfor ingen klare favorittåpninger. På dette området minner Carlsen om Boris Spasskij (verdensmester 1969-72) og Emanuel Lasker (verdensmester 1894-1921). Mange sjakkeksperter påpeker parallellen til Lasker, som var kjent for sin psykologiske stil der han valgte spilleopplegg etter motstanderens svakheter. Dette passer godt med Carlsens uttalte mål om alltid å spille de trekkene som er mest ubehagelige for motstanderen.

Carlsen er den første verdensmesteren som er vokst opp med datamaskiner som treningsverktøy. Kasparov mener imidlertid at Carlsen har en «menneskelig» stil, der harmoni og intuisjon er viktigere enn konkret variantregning. Et av de fremste kjennetegnene ved Carlsens spill er hans tålmodighet og utholdenhet i sluttspillet. Her drar Carlsen nytte av en svært god fysikk.

Noen kritikere har ment at Carlsen først og fremst venter på at motstanderen skal gjøre feil. Carlsen selv har påpekt at han ser på sjakkspillet som en kamp menneske mot menneske, og at det derfor er naturlig at han med alle midler prøver å frembringe feil hos motstanderen. Til det «evige» spørsmålet om sjakk er kunst, vitenskap eller sport, svarer Carlsen at spillet inneholder alle disse elementene, men at sjakk for ham i første rekke er sport.

For øvrig har Carlsen, som de fleste sjakkspillere, ingen sterke meninger i spørsmålet om det er meningsfylt å skille mellom begrepene sport og idrett, og om den organiserte sjakken burde være en del av den norske idrettsbevegelsen. Spørsmålet ble på ny aktualisert under idrettsgallaen 2014 der Carlsen vant tre priser (Årets navn, Åpen klasse og Utøvernes pris), men ikke ble nominert i klassen som årets mannlige utøver da Norges sjakkforbund ikke er medlem av Norges idrettsforbund.

Carlsen har ikke markert seg spesielt sterkt i sjakkpolitiske spørsmål, men stod over forrige VM-syklus i protest mot kvalifiseringssystemet til FIDE. Carlsen støttet presidentkandidaturet til Anatolij Karpov ved FIDE-valget i 2010 og sympatiserer med de sjakkpolitiske ambisjonene til Garri Kasparov.

  • Asker Schakklub
  • Norges Toppidrettsgymnas (NTG)
  • Stavanger sjakklubb
  • Biel (2007, 2011)
  • Wijk aan Zee (2008, 2010, 2013, 2015, 2016)
  • Foros (2008)
  • Nankin (2009, 2010)
  • London (2009, 2010, 2012, 2015)
  • Bazna (2010, 2011)
  • Grand Slam (2011, 2012)
  • Moskva (2011, 2012)
  • San Luis (2013)
  • Shamkir (2014, 2015)
  • Zürich (2014)
  • Baden-Baden (2015)
  • Norway Chess (2016)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.