Wilhelm Steinitz (1836 - 1900), østerriksk sjakkspiller som ble første offisielle verdensmester i 1886. Han var bosatt i Storbritannia fra 1862, i USA fra 1883 og ble amerikansk statsborger i 1888. Steinitz ble regnet som verdens beste spiller etter å ha beseiret tyskeren Adolf Anderssen i 1866, men ble offisiell verdensmester først i 1886 ved å beseire Johannes H. Zukertort. Steinitz forsvarte tittelen i 1889, 1890 og 1892, men tapte i 1894 en VM-match mot tyskeren Emanuel Lasker. Sett i lys av hans dårlige helse og relativt høye alder var dette tapet lite overraskende. Med sin 28 år lange dominans er han blant de i sjakkhistorien som i lengst periode har vært verdens beste spiller.

Steinitz var spesielt kjent for å bidra til utviklingen av prinsippene bak posisjonsspillet. 1800-tallet var en romantisk periode i sjakken, der angrep var viktigst, gjerne med estetiske brikkeoffere. Steinitz viste at det ofte var vellykket å ta imot de ofrede brikkene og forsvare seg mot det påfølgende angrepet. Hans tese var at et angrep må springe ut av grundige forberedelser, der alle offiserene først må plasseres godt. Som velrenomert sjakkspaltisk og skribent bidro han også til en vitenskapeliggjøring av sjakken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.