Romjul er perioden mellom julehelgen og nyttår, det vil si fra og med tredje juledag 27. desember til og med nyttårsaften 31. desember.

Tradisjonelt var julefeiringen rammet inn av de viktige høytidsdagene Jesu fødsel 25. januar og Hellige tre kongers dag 6. januar. Romjul eller romhelg ble da en betegnelse på den mellomliggende perioden.

I betegnelsen romjul er første ledd brukt overført med betydningen 'fri, ubundet av loven', det vil si 'som man ikke er lovpålagt å helligholde'. Dette i motsetning til lovpålagte helligdager med arbeidsnedleggelse, faste eller lignende.

I norrønt ble adjektivet rúmheilagr brukt om en dag 'som ikke er hellig etter loven'.

Også i romjulen var det viktige festdager. Før reformasjonen i 1537 feiret man også i Norge Staffansdagen 26. desember. Stefan var kristenhetens første martyr, som ble steinet til døde. Både i Norge og særlig Sverige hadde man skikken med å ri «staffan». Det innebar at man andre juledag red om kapp til åpne brønner å vanne hestene.

Barnedagen 28. desember ble feiret til minne om de uskyldige barn som Herodes den store lot drepe. Dagen etter var minnedag for erkebiskopen Thomas Becket av Canterbury, som ble drept foran alteret i sin egen kirke i 1170.

Høyest liturgisk festgrad hadde 1. januar, da Jesus etter jødisk tradisjon ble omskåret (Circumcisio Christi).

  • Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981.
  • Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim 2011. ISBN 978-82-519-2564-8
  • Ivar Aasen: Norsk Ordbog med dansk forklaring. Christiania 1873.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.