romjul – Store norske leksikon

Foto av tre jenter med røde klær og nisseluer som står på trappa foran døra inn til et hus. Bildet er tatt fra døråpningen og ut mot trappa. Den ene holder døra åpen. De er sminket med med fregner og røde kinn. En av jentene bærer en kurv, oppi den er det klementiner, kjeks og godteri. En annen jente bærer en rød lykt. — Skikken «å gå julebukk» i romjula finnes i mange varianter forskjellige steder i Norge. Julebukk er en utkledd person, som oftest barn og flere i følge, som går fra hus til hus og ber om kaker eller godteri.

Julebukker (2000).

Av Espen Bratlie/Samfoto/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Romjul er perioden mellom julehelgen og nyttår, det vil si fra og med tredje juledag 27. desember til og med nyttårsaften 31. desember.

Faktaboks

Etymologi: norrønt rúmheilagr, ‘som ikke er hellig etter loven'. Første ledd rom (rommelig) brukt overført med betydningen 'fri, ubundet av loven', det vil si 'som man ikke er lovpålagt å helligholde'.
Også kjent som: romhelg, mellomjul

Tradisjonelt var julefeiringen rammet inn av de viktige høytidsdagene Jesu fødsel 25. desember og Hellige tre kongers dag 6. januar. Romjul ble en betegnelse på perioden mellom disse dagene.

Første ledd i betegnelsen kommer av norrønt rúmr, rommelig, og er brukt overført med betydningen 'fri, ubundet av loven', det vil si 'som man ikke er lovpålagt å helligholde'. Dette var i motsetning til lovpålagte helligdager med arbeidsnedleggelse, faste eller lignende.

En annen betegnelse for romjul var romhelg, der andre ledd kommer av norrønt helgr, 'tid (av året) som holdes hellig'.

I norrønt ble adjektivet rúmheilagr brukt om en dag 'som ikke er hellig etter loven'.

Festdager i romjulen

Trettendedagen markerer at de hellige tre konger skal ha kommet fram til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra. Dagen markerte tradisjonelt slutten på julen.

De hellige tre kongers tilbedelsen av Jesusbarnet (maleri, cirka 1515)

Av Gerard David.

Lisens:

Dagen i romjula med høyest liturgisk festgrad var 1. januar, da Jesus etter jødisk tradisjon ble omskåret (*Circumcisio Christi*).

Jesu omskjæring (detalj, maleri fra cirka 1635-1640).

Av Guido Reni/The Yorck Project (2002) .

Lisens:

Også i romjulen var det viktige festdager. Før reformasjonen i 1537 feiret man også i Norge Staffansdagen 26. desember, minnedagen for Stefanus. Stefanus var kristenhetens første martyr, som ble steinet til døde. Både i Norge og særlig Sverige hadde man skikken med å ri «staffan». Det innebar at man andre juledag red om kapp til åpne brønner for å vanne hestene.

Barnedagen 28. desember ble feiret til minne om de uskyldige barna som Herodes den store lot drepe.

29. desember var minnedag for erkebiskopen Thomas Becket av Canterbury, som ble drept foran alteret i sin egen kirke i 1170.

Høyest liturgisk festgrad hadde 1. januar, da Jesus etter jødisk tradisjon ble omskåret (Circumcisio Christi).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981.
Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim 2011. ISBN 978-82-519-2564-8
Ivar Aasen: Norsk Ordbog med dansk forklaring. Christiania 1873.

En vanlig romjulstradisjon i Norge er å knuse og spise pepperkakehus, som det er tradisjon å bygge til jul.

Pepperkakehus

Av Gorm Kallestad/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Folkelige skikker og tradisjoner

Herleik Baklid

Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge