Psyke betyr sjel, og er i gresk mytologi en personifisering av menneskesjelen. Hun fremstilles i den greske bildende kunst som en liten kvinneskikkelse med vinger, som en fugl eller en sommerfugl, ofte i forbindelse med erotene (amorinene) eller med Amor (Eros).

I Apuleius' berømte fortelling (100-tallet evt., norsk oversettelse av Henning Mørland: Det gyldne esel, 1958) er Psyke blitt den ene hovedperson i et eventyr som man kjenner paralleller til fra mange land, også Norge (Østenfor sol og vestenfor måne, Kvitebjørn kong Valemon). Her får vi høre at hun var en prinsesse som ble elsket av Amor, som bare besøkte henne om natten og nektet å vise hvordan han så ut. Forledet av sine ondskapsfulle søstre, som hadde innbilt henne at hennes elskede var et fryktelig uhyre, stod hun en natt opp mens Amor sov, og så på ham i lyset fra en lampe som hun holdt over ansiktet hans. Da hun så at han var den skjønneste av alle guder, ble hun så glad og betatt at hun kom til å dryppe en dråpe varm olje fra lampeskålen ned på Amors skulder. Han våknet, bebreidet henne at hun ikke hadde tatt hensyn til hans forbud og fløy bort fra henne. Deretter måtte hun utstå alle slags prøvelser for å forsone Amors mor, Venus, som var rasende fordi Psyke var blitt regnet som skjønnere enn henne. Psyke bestod alle prøver, gjenvant Amors kjærlighet og ble som hans hustru til sist opptatt blant gudene.

Fortellingen om Amor og Psyke er av moderne forskere blitt tolket som en symbolsk fremstilling av sjelens fall fra en tilværelse i evig skjønnhet i himmelen til vår materielle virkelighet på Jorden. Døden (Eros) blir da å betrakte som en befrier som fører sjelen tilbake til den evige lykksalighet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.