Karl 4, tysk-romersk keiser. Konge av Böhmen fra 1346, kronet til keiser 1355, sønn av kong Johan 1 av Böhmen (av huset Luxembourg). Karl ble konge i sitt arverike da faren falt i slaget ved Crécy, og ble valgt til tysk motkeiser mot Ludvig av Bayern. Da Ludvig døde året etter, ble han enekeiser i Tyskland. Han styrket sin posisjon ved innrømmelser overfor kurfyrstene i den gylne bulle 1356, som også satte strammere regler for kongevalgene i Tyskland.

Ved en traktat med Polen 1348 avsluttet han den langvarige striden om herredømmet over Schlesien, som ble innlemmet i den tsjekkiske stat. 1368 sikret han seg Nedre Lausitz og 1373 tvang han Otto av Wittelsbach til å avstå Brandenburg. Han arbeidet for å styrke næringslivet, bl.a. ved å grunnlegge nye byer i Böhmen, og for å styrke tsjekkisk kultur, utvikle det tsjekkiske språk og motvirke germaniseringstendensene. Grunnleggelsen av et erkebispesete i Praha 1344 hadde frigjort tsjekkerne fra den kirkelige avhengighet av Mainz, og opprettelsen av et universitet i Praha 1348 gjorde byen til det kulturelle sentrum i Mellom-Europa. I det tsjekkiske Böhmen er han kjent som pater patriae, fedrelandets far, og den berømte broen i Praha bærer hans navn (Karlsbroen).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.