orgelpipe

Hovedorgelet i Nidarosdomen er Norges største orgel, med nesten 10000 piper fordelt på cirka 130 stemmer.
Av /NTB.

Artikkelstart

Orgelpipene er den klingende delen i orgelet. Pipene er derfor orgelets kjerne, og blir kalt pipeverket i orgelterminologien. De minste orgelpipene kan være mindre enn en blyant, mens de største kan være 12 m lang og 70 cm tykk.

Hver av orgelets piper er tilordnet en tangent i et av orgelets klaviatur. En rekke med piper av samme konstruksjon og klang fra bass til diskant utgjør en orgelstemme. Stemmen har derfor samme antall piper som det er tangenter i klaviaturet. Et orgel har som regel flere stemmer tilknyttet hvert klaviatur. For å oppnå ønsket klang i orgelet kan stemmene sjaltes inn og ut ved hjelp av kontroller i spillepulten.

Et middelstort orgel med 25 stemmer har cirka 1400 piper. Hovedorgelet i Nidarosdomen er Norges største, med nesten 10000 piper fordelt på cirka 130 stemmer.

Beskrivelse

Pipetypenes virkemåte.

Av /Store norske leksikon ※.

En orgelpipe er utformet som et rør i tre eller metall. De fleste orgelpipene har sylindrisk form, andre er kjegleformet eller traktformet. Trepiper har kvadratisk eller rektangulært tverrsnitt.

Det er to hovedprinsipper for frembringelse av lyd i en orgelpipe. I en labialpipe dannes tonen ved at luftstrømmen settes i svingninger ved pipens labium, på samme måte som i en blokkfløyte. Labialpipen består av en nedre del (pipefoten), og en øvre del (pipekroppen). I overgangen mellom de to delene er det en åpning (oppsnitt) i pipen, formet som en munn med overleppe (overlabium) og underleppe (underlabium). Mot nedre kant av oppsnittet er det plassert en horisontal plate (kjerne) i pipen med en smal åpning (kjernespalten) mot underlabiet. Gjennom hullet i pipefoten presses spilleluften forbi kjernespalten og opp mot overlabiets kant, der det vekselvis skapes overtrykk og undertrykk inne i pipen. Dette blir til en regelmessig svingning som oppleves som en tone.

En lingualpipe klinger når en metalltunge inne i pipen vibrerer i det luften passerer, på samme måte som i et munnspill eller trekkspill. I lingualpipens nedre del (støvelen) presses spilleluften forbi den elastiske metalltungen som ligger an mot et rør (munnstykke) med åpning på siden mot tungen. Luftstrømmen setter tungen i svingninger og danner på denne måten en tone. Lingualpipens tone kultiveres og forsterkes ved et resonansrør (oppsats) som er plassert på støvlen.

Faktorene som bestemmer orgelpipens klang

Orgelpipens form, materiale, og andre parametre påvirker pipens tonehøyde, styrkegrad, klang, med mer. I oversikten nedenfor er de viktigste faktorene nevnt:

Labialpipene

Tonehøyden påvirkes av:

  • Pipekroppens lengde: Tonehøyden er lavere jo lengre pipen er.
  • Pipekroppens vidde: Tonehøyden blir lavere når pipens vidde øker.
  • Tonehøyden endres når pipen lukkes i enden: Lukket (dekket) pipe (eller halvlukket pipe) klinger en oktav lavere enn en åpen pipe med samme lengde. En åpen pipe kan også manipuleres til å lyde en oktav over grunntonen (1. overtone).
  • Lufttrykket: Tonehøyden blir lavere når lufttrykket senkes.
  • Luftens temperatur: Tonehøyden blir lavere ved lavere temperatur.
  • Utforming av labiet (pipemunnen).

Tonens ansats påvirkes av:

  • Pipens vidde: Større pipe gir raskere ansats.
  • Pipekjernens plassering: Lav plassering av kjernen gir raskere ansats.
  • Kjernestikk (små hakk i pipens kjerne): Tettere og dypere kjernestikk gir mykere ansats.
  • Labiets utforming: Høy åpning (oppskjæring) gir mykere ansats.

Tonestyrken påvirkes av:

  • Lufttrykket: Høyere trykk gir kraftigere tone.
  • Labiets utforming: Større bredde gir kraftigere tone.
  • Pipefotens åpning: Større åpning gir kraftigere tone.

Pipenes klang påvirkes av:

  • Pipenes vidde: Større vidde gir færre og svakere overtoner, og derfor en mattere klang.
  • Pipekroppens form: Åpne piper gir flere overtoner og fyldigere klang, mens dekkede og halvdekkede piper gir færre og svakere overtoner, og derfor en mattere klang.
  • Labiets utforming.
  • Pipens materiale: Tre og bly styrker overtonene, mens tinn og kopper gir en mer overtonefattig og mattere tone.

Lingualpipene

Tonehøyden påvirkes av:

  • Tungens lengde: Lengre tunge gir lavere tonehøyde.
  • Tungens tykkelse: Tykkere tunge gir lavere tonehøyde.
  • Oppsatsen (klangbegerets) lengde: Lengre oppsats gir lavere tone.

Tonestyrken påvirkes av:

  • Oppsatsens dimensjoner: Lengre og videre oppsats gir kraftigere tone.
  • Lufttrykket: Høyre trykk i spilleluften gir kraftigere tone.

Toneansatsen påvirkes av:

  • Tungens krumning: Sterkere krumning gir tregere ansats.

Klangen påvirkes av:

  • Tungens dimensjoner. Bred og tynn tunge gir overtonerik klang, smal og tykk tunge gir overtonefattig klang.
  • Tungens elastisitet: Mykere tunge forsterker grunntonene.
  • Oppsatsens form: Lengre og videre oppsats gir kraftigere grunntonepreg.

Bygging av orgelpiper

Framstilling av piper er en viktig del av orgelbyggingen. Produksjonen starter ved at metallplater i det ønskede materialet blir høvlet til riktig tykkelse, så rulles platene rundt maler med korrekt dimensjon og fasong, og deretter loddes skjøten. Pipefoten med kjernen loddes så sammen med pipekroppen.

Utskjæring av oppsnittet og endelig utforming av de klangbestemmende elementene rundt labiet blir gjennomført når orgelet blir installert og tilpasset romakustikken i lokalet det er bygd for. Denne prosessen kalles å intonere orgelet.

Fram til 1800-tallet hadde de fleste orgelbyggere et eget verksted for bygging av piper. Fra denne tiden ble faget i større og større grad ivaretatt av spesialiserte pipemakererier som leverte orgelpiper på bestilling. I dag er det tyske firmaet Laukhuff en dominerende leverandør av orgelpiper i det europeiske markedet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg