Det har blitt utført høydemålinger i Norge mer eller mindre systematisk siden slutten av 1700-tallet. Fra 1826 brukte man kvikksølvbarometer, og med utgangspunkt i lufttrykket regnet man seg fram til høyden. Det var kjent at lufttrykket avtok med høyden over havet, tilsvarende én millibar for hver 25 fot man steg vertikalt.
Metodene og utstyret ble bedre utover på 1800-tallet, men det var likevel ofte store feil og avvik, blant annet fordi det ikke var et fast høydegrunnlag. Ved kysten, der målingene kunne ta utgangspunkt i havnivået, ble resultatene bra. Inne i landet kunne feilen bli betydelig. Galdhøpiggen ble for eksempel målt til 2560 meter over havet (8161 fot) i 1879, mens den reelle høyden er 2469 meter.
Man fikk først mer nøyaktige målinger etter 1886 da NGO (Norges geografiske oppmåling) nå Statens kartverk tok i bruk nivellering. Det vil si at man fastsetter høydeforskjeller ved hjelp av en horisontal siktelinje. Metoden er svært nøyaktig, og blir fortsatt brukt når det er strenge krav til presisjon. Nivellement ble benyttet mellom vannstandsmåleren i Oslo og et fastmerke, markert med en steinstøtte, ved bygningen til NGO i St. Olavsgate 32 i Oslo. Dette fastmerket var fra 1890 Norges første høydereferanse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.