Germaine Greer

Faktaboks

Germaine Greer
Uttale
grˈi:ə
Født
29. januar 1939, Melbourne, Victoria, Australia

Germaine Greer

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Germaine Greer er en australsk feminist, forfatter og redaktør. Hun er mest kjent for boken Den kvinnelige evnukk (The female eunuch 1970, norsk oversettelse 1972), som fikk en enorm betydning for feminismens andre bølge på 1970-tallet.

Oppvekst og tidlig voksenliv

Greer ble født inn i en katolsk familie i Melbourne, som den eldste av tre barn. Hun gikk på en klosterskole som ble drevet av en irsk nonneorden. Et år etter at hun var ferdig, forkastet hun den katolske troen.

18 år gammel flyttet hun til Sydney, hvor hun studerte engelsk og fransk språk og litteratur ved universitetene i Melbourne og Sydney. Hun ble med i en venstrelibertariansk undergrunnsgruppe av intellektuelle, journalister og kunstnere, kjent som «Sydney Push». Gruppa var opprinnelig en del av filosofiprofessoren John Andersons anarkistisk orienterte «Free Thought Society». Under Pushs innflytelse ble Greer opptatt av «frigjøringsfeminisme», som hun skilte fra «likestillingsfeminisme». Likestilling mellom kjønnene så hun som et konservativt mål, fordi hun mente det bare tilbød kvinner et liv som vanlige, ufri menn.

I 1964 fikk Greer et stipend til å fortsette studiene ved kvinneuniversitetet Newnham College i Cambridge. Her fullførte hun en doktorgrad i engelsk litteratur med avhandlingen The ethic of love and marriage in Shakespeare's early comedies i 1968. Samme år giftet hun seg med walisiske Paul Bernard du Feu, et ekteskap som ble oppløst etter fem år. I noen år var hun assisterende foreleser i engelsk ved University of Warwick og Newnham College, Cambridge.

Den kvinnelige evnukk

Greer hadde en variert yrkeserfaring da hennes innflytelsesrike første bok Den kvinnelige evnukk (The female eunuch) kom ut på engelsk. Den regnes som av de mest radikale verkene i kvinnebevegelsens historie. Da boken ble publisert i 1970, fikk den stor oppmerksomhet, noe som trolig hang sammen med at den traff tidsånden i feminismens andre bølge.

Både tittelen og bokcoveret (et kvinnelig torso som henger på en stang) vakte oppsikt. Motivet spiller på bokens hovedbudskap om at samfunnet «kastrerer» kvinners seksualitet og pasifiserer dem: «Som kastrerte dyr», uttalte Greer til The New York Times i mars 1971, «avlet for å tjene sin eiers motiver – å fetes eller gjøres føyelige – har kvinner blitt avskåret fra sin handlekraft.» Bokens fem kapitler – «Kropp», «Sjel», «Kjærlighet», «Hat» og «Revolusjon» – underbygger Greers berømte motiv av kvinner som evnukker, frarøvet sin naturlige energi og vilje. Dette beskrev hun ut fra et biologisk, sosiologisk, seksuelt og litterært perspektiv. Fordi kvinner blir tvunget til å innta underdanige roller i samfunnet for å oppfylle mannlige fantasier, mister de den kreative energien de behøver for å bli uavhengige og realisere sitt potensiale, i følge Greer.

Det er nødvendig med en «kamp for kvinners handlefrihet». Nøkkelen til kvinners frigjøring ligger ifølge Greer i at de vender blikket innover for sin personlige frigjøring før de prøver å forandre verden. Blant annet må de bli kvitt skamfølelsen; de må eie kroppen sin; eie dens smaker og lukter, noe som inkluderer å smake på sitt eget menstruasjonsblod – et utsagn som skapte overskrifter.

Den kvinnelige evnukk ble i løpet av kort tid en bestselger og oversatt til elleve språk. Greer mottok en rekke litterære priser og stipender. I de påfølgende årene fikk hun mange invitasjoner til debatter, både i inn- og utland. Hennes vittige, intellektuelle stil gjorde henne enormt populær som foreleser.

Greer ble også en profilert spaltist for aviser som The Guardian, The Sunday Times, The Daily Telegraph, The Independent med flere. Men hun fikk også mye kritikk, blant annet fra feminister som mente at hun hadde destruktivt syn på kvinner og anklaget henne for mangel på «søsterskapsfølelse».

Kontroversiell

Greer regnes som en av de viktigste stemmer i den radikalfeministiske bevegelsen (den ideologiske retningen av feminismen som hevdet at patriarkatet var det grunnleggende undertrykkelsessystem, som derfor måtte avskaffes). Mange av hennes ideer har vært kontroversielle, og hun er kjent for å være frittalende. Greer har blant annet provosert mange med sin kritikk av transkjønnede og transseksualitet, for eksempel protesterte hun mot at en transseksuell lærer skulle bli ansatt ved Newnham College.

Greer hadde sitt første professorat i Tulsa i USA i perioden 1979–1983. Hennes sterke feministiske engasjement har resultert i flere bøker som har fått svært stor betydning for kvinners bevisstgjøring i den vestlige verden, blant annet Sex and Destiny (1984), The Whole Woman (1999) og Shakespeare's Wife (2007). Sistnevnte var en kritikerrost biografi om Shakespeares kone, Anne Hathaway. Hennes bok om kvinners menopause, The Change: Women, Aging and the Menopause (1991), mottok også gode kritikker.

I 2003 skrev hun essayet «Whitefella Jump Up» hvor hun argumenterer for at Australia bør bli en aboriginsk republikk. I 2005 deltok hun på det britiske reality-programmet «Celebrity Big Brother», hvor hun deltok i oppgaver som mange mente ikke egnet seg for en anerkjent akademiker.

Utgivelser

  • The Female Eunuch (1969, norsk oversettelse Den kvinnelige evnukk, 1972)
  • Sex and Destiny: The Politics of Human Fertility (1984, norsk oversettelse Kjønn og skjebne, utgitt samme år)
  • artikkelsamlingen The Madwoman's Underclothes (1986)
  • Kissing the Rod: An Anthology of Seventeenth-Century Women's Verse (1989)
  • Daddy, We Hardly Knew You (1989)
  • The Uncollected Verse of Aphra Behn (1989)
  • The Change: Women, Aging and their Menopause (1991)
  • The Whole Woman (1999, norsk oversettelse Den hele kvinnen, utgitt samme år).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg