Faktaboks

Gabriel García Márquez

Gabriel José de la Concordia García Márquez

Uttale
garsˈia mˈarkes
Født
6. mars 1927, Aracataca, Colombia
Død
17. april 2014, Mexico City, Mexico
Gabriel García Márquez (1991)
Gabriel García Márquez (1991)
Av /Getty Images.

Gabriel García Márquez

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gabriel García Márquez var en prisbelønt colombiansk forfatter, journalist og manusforfatter. Hans roman Hundre års ensomhet, utgitt i 1967, er blitt betegnet som et litterært mesterverk og som den betydeligste spansk-amerikanske romanen etter andre verdenskrig. García Márquez fikk Nobelprisen i litteratur i 1982.

Bakgrunn

Gabriel García Márquez vokste opp hos sine besteforeldre på morssiden i den lille byen Aracataca i departementet Magdalena på den karibiske nord-øst-kysten av Colombia. Aracataca skal være modellen for Macondo, den oppdiktede landsbyen hvor handlingen i flere av forfatterens verker foregår, inkludert romanen Hundre års ensomhet.

Bestemoren skal ha hatt stor innflytelse på Márquez' fortellerevne. Hun var overtroisk og trodde på gamle sannheter og spådommer. I bestemorens beretninger ble spøkelser og mystiske tildragelser fortalt som sannhet. Bestefaren, som var krigsveteran, foret ham med blodige beretninger fra Colombias borgerkriger og voldelige historie.

Blant venner ble García Márques kalt Gabo. I en alder av 21 år ble han journalist i en lokal avis i Cartagena, senere i lokalavisen i Barranquilla. Han startet på jusstudiet, men avbrøt studiene i 1954 da han ble ansatt som journalist og flimkritiker i hovedstadsavisen El Espectador i Bogotá. Fram til 1959 arbeidet han som journalist i Venezuela, da han åpnet lokalkontoret for det kubanske pressebyrået Prensa Latina i Bogotá.

Oppildnet av den cubanske revolusjonen opprettet han, sammen med en gruppe journalister, et kontor for Prensa Latina i New York. Mens han bodde i USA, reiste han blant annet til Sørstatene for å følge i fotsporene til William Faulkner, som var en viktig inspirasjon sammen med Ernest Hemingway. Fra og med 1960-tallet og hele resten av livet bodde og arbeidet han utenfor hjemlandet, i Paris, London, Barcelona og Mexico City, hvor han hadde fast bopel til sin død i 2014.

I 1958 giftet han seg med Mercedes Barcha (1932–2020) fra Barranquilla, en by i det karibiske området. De møttes mens han arbeidet der som journalist. De fikk to sønner, Rodrigo García (født 1959) og Gonzalo García Barcha (født 1964). For García Márquez ble Mercedes hans livsnødvendige kontakt med den virkelige verden. Hun tok seg av alt praktisk, økonomi, barneoppdragelse og hushold. Hun var hans støtte livet ut. Han kalte henne sin muse og inspirasjon. Márquez har fortalt at hun var med i alt han skrev, og nesten alle kvinneportrettene i hans romaner og fortellinger har trekk fra Mercedes.

Forfatterskap

Márquez debuterte i 1955 med romanen La hojarasca, hvor handlingen er lagt til en imaginær landsby et sted i Latin-Amerika, Macondo. I 1961 kom Ingen skriver til obersten (originaltittel El coronel no tiene quien le escriba, norsk oversettelse fra 1980), en historie om en pensjonert oberst som venter på en pensjon som aldri kommer. Året etter kom en samling fortellinger, Los funerales de la Mamá Grande (Store mors begravelser), og en roman, La mala hora (Den onde timen).

Hundre års ensomhet

De tidlige verkene må regnes som forstudier til romanen Hundre års ensomhet fra 1967 (originaltittel Cien años de soledad, norsk oversettelse fra 1970). Den er en storstilet saga over slekten Buendía, fra grunnleggelsen til tilintetgjørelsen av landsbyen Macondo. Boken er både realistisk og fantastisk og preget av menneskelighet og humor. I tillegg kommer et frodig språk og en besettende fortellerstil.

Ideen om boka og den oppdiktede byen Macondo skal ha kommet til Márquez i 1965 mens han var på ferie med familien i Acapulco. Han snudde bilen, dro hjem til Mexico City og overlot ansvaret for barn og hus til Mercedes. Han skal ha låst seg inne på arbeidsværelset og skrevet nærmest uten stans i ett og et halvt år. Mercedes sørget for at det ble brakt en jevn strøm av papir og sigaretter til arbeidsrommet. Da han etter 18 måneder kom ut med manuskriptet, hadde familien over 10 000 dollar i gjeld. Mercedes måtte selge eiendeler for å skrape sammen nok penger til porto slik at de fikk sendt manuset til det argentinske forlaget (Editorial Sudamericana), som ga ut boka.

Hundre års ensomhet ble en umiddelbar suksess. Boka er oversatt til mer enn 30 språk og er solgt i over 45 millioner eksemplarer.

Romanens handling følger sju generasjoner av slekten Buendía. Den dekker om lag hundre år av Colombias historie, fra 1820-tallet med frigjøringen fra spansk kolonivelde fram til 1920-tallet. Patriarken José Arcadio Buendía grunnlegger Macondo på en isblokk i et sumpområde. Han og hans kone Ursula er søskenbarn, og på grunn av slektskapet lever de stadig med en angst for at deres avkom skal bli født med grisehale. Macondo utvikler seg til en velstående by som tiltrekker seg sigøynere og omstreifere. Blant dem er Melchiades, som bringer med seg pergamentruller med tekster på sanskrit. Disse oppbevares hemmelig og blir ikke åpnet og tydet før i siste kapittel, hvor den siste, aldrende Aureliano Buendía endelig klarer å tyde pergamentrullene og oppdager at det er slekten Buendías historie. Den siste Buendía fødes med grisehale. Leseren forstår at Melchiades egentlig er forfatteren selv.

Innvevd i historien om Macondo er det viktige trekk fra Colombias virkelige historie. Arcadios sønn Aureliano er oberst i det militære og deltar i de blodige oppgjørene mellom de liberale og de konservative som preget dette hundreåret i Colombias historie. Massakren på bananarbeiderne som jobbet for det amerikanske selskapet United Fruit, skjedde i virkeligheten: 1000 bananarbeidere ble drept da hæren åpnet ild mot arbeiderne etter en lengre streik med krav om bedre arbeidsforhold. I romanen skriver Márquez at antallet drepte var 3000, og det er romanens versjon som har blitt gjentatt som den offisielle sannhet om massakren i United Fruit.

Andre verker

En ny samling fortellinger kom i 1972, Den utrolige og sørgelige historien om den troskyldige Eréndira og hennes hjerteløse bestemor (originaltittel La increíble y triste historia de la cándida Eréndira y su abuela desalmada, norsk oversettelse fra 1979). Den ble filmatisert i 1983 av Ruy Guerra.

I 1975 utkom García Márquez' lenge ventede roman Patriarkens høst (originaltittel El otoño del patriarca, norsk oversettelse fra 1977). Boken gir et portrett av en maktsyk og ensom latinamerikansk diktator, der makabre scener er skildret med grotesk humor.

Romanen Beretningen om et varslet mord (originaltittel Crónica de una muerte anunciada fra1981, norsk oversettelse samme år, filmatisert i 1987 av Francesco Rosi) forteller i journalistisk stil en historie om kjærlighet og hevn basert på en virkelig hendelse.

Kjærlighet i koleraens tid (originaltittel El amor en los tiempos del cólera fra1985, norsk oversettelse fra 1986) er en romantisk beretning med en humoristisk undertone om fullbyrdelsen av en 50 år gammel kjærlighet i 1800-tallets Colombia.

I 1988 debuterte García Márquez som dramatiker, med skuespillet Diatriba de amor contra un hombre sentado. I 1989 kom romanen Generalen i sin labyrint (originaltittel El general en su laberinto, norsk oversettelse samme år), i 1992 Tolv vandrehistorier (originaltittel Doce cuentos peregrinos, norsk oversettelse samme år) og i 1994 Om Amor og andre demoner (originaltittel Del amor y otros demonios).

Magisk realisme – latinamerikansk boom

Blandingen av myter, fantastiske og virkelige hendelser kalles magisk realisme og regnes som en egen retning innen litteratur og kunst. Gabriel García Márquez regnes som den fremste utøveren av magisk realisme. Retningen knyttes særlig til latinamerikansk litteratur og den latinamerikanske litterære blomstringen kalt latinamerikansk boom som oppsto på 1960–1970-tallet. Cubanske Alejo Carpentier regnes som forløperen til disse boom-forfatterne. Andre viktige forfattere er meksikanske Carlos Fuentes, nobelprisvinneren Mario Vargas Llosa fra Peru og argentinske Julio Cortázar.

Journalistikk

García Márquez var også kjent for sine journalistiske reportasjer, hvorav flere er utgitt i bokform. I 1996 vendte han tilbake til denne sjangeren med Noticia de un secuestro (Kidnappet), en rekonstruksjon av et gisseldrama der ni journalister ble holdt fanget av narkotikakongen Pablo Escobar. I 2003 kom hans selvbiografi Leve, for å fortelle (originaltittel Vivir para contarla, norsk oversettelse fra 2003) og i 2004 romanen Alle mine triste horer (originaltittel Memorias de mis putas tristes, norsk oversettelse fra 2005).

I 2018 kom Århundrets skandale (originaltittel El escandalo del siglo, norsk oversettelse fra 2022), en samling av utvalgte tekster fra aviser og tidsskrifter publisert mellom 1950 og 1984.

García Márquez sa selv sent i livet at han ikke ville blir husket for Hundre års ensomhet, eller for Nobelprisen, men for det han skrev i avisen: «Jeg ble født journalist … det flyter i årene mine».

Utmerkelser

Bibliografi (utvalg)

  • La hojarasca, 1955
  • El coronel no tiene quien le escriba, 1961; norsk utgave Ingen skriver til obersten, 1980, oversatt av Kjell Risvik
  • Los funerales de la Mamá Grande, 1962
  • La mala hora, 1962
  • Cien años de soledad, 1967; norsk utgave Hundre års ensomhet, 1970, oversatt av Kjell Risvik
  • La increíble y triste historia de la cándida Eréndira y su abuela desalmada, novellesamling, 1972; norsk utgave Den utrolige og sørgelige historien om den troskyldige Eréndira og hennes hjerteløse bestemor, 1979, oversatt av Kjell Risvik
  • El otoño del patriarca, 1975; norsk utgave Patriarkens høst, 1977, oversatt av Kjell Risvik
  • Crónica de una muerte anunciada, 1981; norsk utgave Beretningen om et varslet mord, 1981, oversatt av Kjell Risvik
  • El amor en los tiempos del cólera, 1985; norsk utgave Kjærlighet i koleraens tid, 1986, oversatt av Kjell Risvik
  • Diatriba de amor contra un hombre sentado, drama, monolog, 1988
  • El general en su laberinto, 1989; norsk utgave Generalen i sin labyrint, 1989, oversatt av Kjell Risvik
  • Doce cuentos peregrinos, novellesamling, 1992; norsk utgave Tolv vandrehistorier, 1992, oversatt av Kjell Risvik
  • De amor y otros demonios, 1994; norsk utgave Amor og andre demoner, 1994,oversatt av Kjell Risvik
  • Vivir para contarla, 2003; norsk utgave Leve, for å fortelle, 2004, oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik
  • Memorias de mis putas tristes, 2004; norsk utgave Alle mine triste horer, 2005,oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik
  • El escándalo del siglo, 2018; norsk utgave Århundrets skandale, 2022, oversatt av Ingrid Fadnes

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • García, Rodrigo: A Farewell to Gabo and Mercedes – the public, the private and the secret, 2021
  • Martin, Gerald: Gabriel García Márquez: A life, 2008
  • Mendoza, Plinio Apuleyo: GABO – Cartas y recuerdos, 2013
  • McMurray, George R., red.: Critical essays on Gabriel García Márquez, 1987
  • Williams, Raymond L.: Gabriel García Márquez, 1984

Kommentarer (2)

skrev Tobias Knutsen

Vet du om han har utdannelse og om det står noen plass?

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Tobias. Takk for relevant spørsmål. Det kunne godt stått noe om at han begynte å studere jus, men hoppet av studiene for å satse på journalistikken og skrivingen. Vi har ikke noen fagansvarlig for Colombias litteratur akkurat nå, men jeg kan peke deg i riktig retning. Engelsk Wikipedia skriver hvilke skoler han gikk på. https://en.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Garc%C3%ADa_M%C3%A1rquez

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg