Julio Cortázar, argentinsk forfatter og oversetter, først og fremst kjent for sine fantastiske og surrealistiske noveller. Cortázar regnes som en av forløperne for de såkalte Boom-forfatterne; den formeksperimenterende og nyskapende generasjonen latinamerikanske forfatterne som oppnådde internasjonal suksess på 1960- og 70-tallet (først og fremst Mario Vargas Llosa, Carlos Fuentes og Gabriel García Márquez). 

Julio Cortázar ble født i Belgia av argentinske foreldre, og vokste opp i en forstad til Buenos Aires med mor og søster. Hans litterære karriere begynte for alvor å skyte fart på 1940-tallet, da han begynte å skrive for flere argentinske litteraturtidsskrifter – både kritikk og skjønnlitteratur – og avla eksamen som oversetter fra fransk og engelsk. Han var en tidlig motstander av regimet til Juan Domingo Perón (1946–55) og, ukomfortabel med det politiske klimaet i Argentina, flyttet han til Paris i 1951. Her ble han boende resten av sitt liv, og fikk fransk statsborgerskap i 1981.

Cortázar skrev både romaner, essays og poesi, men er kanskje først og fremst kjent som novelleforfatter. Novellene kjennetegnes av en drømmeaktig og surrealistisk kvalitet, og åpner ofte med noe velkjent og dagligdags før de gradvis sklir ut i det fantastiske og absurde. Dette skaper iblant en uhyggelig atmosfære, men kan like gjerne oppleves komisk. I «Brev til en ung dame i Paris» (1951) har for eksempel jeg-personen et merkelig handicap: Når han kaster opp, er det ikke oppkast som kommer ut, men små, levende kaniner. Novellen er utformet som et brev til hans venninne, hvor han unnskylder skaden de herjende kaninene har påført leiligheten hennes. Han kommenterer ikke det underlige – enn si umulige – ved tilstanden sin, bare det upraktiske, og virker både angrende og skamfull.

Dette er en modus av det fantastiske som ligger nærmere surrealismen enn den relativt nye sjangerbetegnelsen fantasy. Den kan gjenfinnes hos 18- og 1900-tallsforfattere som for eksempel Lewis Carroll, Franz Kafka og Jorge Luis Borges (et av Cortázars store forbilder), men kanskje mest av alt hos de franske surrealistene, for eksempel René Magritte, André Breton og Jean Cocteau.

Som romanforfatter utmerket Cortázar seg særlig ved sine formeksperimenter. Et av hans mest kjente verk, anti-romanen Paradis (Rayuela, 1963), bryter bevisst med mange av romanens sjangerkonvensjoner, særlig når det gjelder narrativ tid. Den har tre deler med hver sin tittel: «Fra den andre siden» (Kapittel 1–36), «Fra denne siden» (kapittel 37–56), og «Fra forskjellige sider (Unnværlige kapitler» (kapittel 57–155). En «veiviser» først i boken inviterer leseren til å lese fortellingen på én av to måter, og dermed velge én av to mulige historier. Romanen kan enten leses rett frem fra kapittel 1 til kapittel 56 – i så fall er del tre overflødig, eller altså unnværlig.

Men Paradis kan også leses ifølge en komplisert rekkefølge skissert i veiviseren, der de 99 unnværlige kapitlene fordeles på de resterende 56, slik at leseren hopper paradis gjennom romanens 155 kapitler. 

Cortázar var sterkt influert av engelsk- og franskspråklig litteratur, og inkorporerte det fantastiske og gotisk-romantiske hos forfattere som Horace Walpole, Jules Verne og Edgar Allan Poe i sitt eget forfatterskap. Cortázar oversatte selv Poes prosatekster, mer enn 60 noveller, i en gjendiktning som fremdeles står seg som en av de beste spanskspråklige oversettelsene som noen gang er gjort av Poe (Edgar Allan Poe. Obras en prosa I & II, 1956).

Cortázar var en av de første latinamerikanske forfatterne som nådde ut til et stort, internasjonalt publikum. Han var gjestelærer ved flere amerikanske universiteter på 1970- og 80-tallet, og i 1966 lagde den italienske filmregissøren Michelangelo Antonioni filmen Blow-Up (1966) basert på Cortázars novelle «Las babas del diablo» (1959, oversatt til dansk som «Djævelens savl»). 

Den europeiske innflytelsen til tross forble Cortázar også en utpreget søramerikansk forfatter. Et av hans største litterære forbilder var den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges, og med sin novellekunst skrev han seg inn i en lang og særpreget søramerikansk litteraturtradisjon der den korte fortellingen, «el cuento», har en helt sentral plass. Det fantastiske, som hos Cortázar blant annet hadde røtter i surrealisme, science fiction og den gotiske romantikken, ble også til noe utpreget søramerikansk i hans forfatterskap, en forløper for den latinamerikanske Boom-generasjonens magiske realisme

  • Bestiario. Buenos Aires, 1951. Novellesamling
  • Final del juego. Mexico City, 1956. Novellesamling
  • Las armas secretas. Buenos Aires, 1959. Novellesamling
  • Historias de cronopios y de famas. Buenos Aires, 1962. Dansk utgave: Historier om kronoper og famøser. København, 2003. Oversatt av Peer F. Bundgård. Korttekster
  • Rayuela. Buenos Aires, 1963. Norsk utgave: Paradis. Oslo, 1999. Oversatt av Christian Rugstad. Roman
  • Todos los fuegos el fuego. Buenos Aires, 1966. Dansk utgave: Den tabte himmel. København, 1970. Oversatt av Inger Lohmann. Novellesamling
  • Los autonautas de la cosmopista. Barcelona, 1983. Reiseskildring, samarbeid med Cortázars kone Carol Dunlop
  • Seremonier. Oslo 1970; 2014. Oversatt av Kjell Risvik, språkrevidert av Christian Rugstad og med etterord av Gisle Selnes i 2014. Noveller i utvalg
  • Passager. København, 2004. Oversatt av Ane-Grethe Østergaard. Noveller i utvalg
  • Sæterbakken, Stig (redaktør). Julio Cortázar. Oslo, 1996
  • Weiss, Jason. «Julio Cortázar». The Art of Fiction No. 83 i The Paris Review, utgave 93, høsten 1984

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.