Julio Cortázar, argentinsk forfatter, en av landets fremste. Fra 1951 bodde han i Paris. Han debuterte med Los reyes (1949), en original omtolking, i dialog-form, av Minotauros-myten. Deretter fulgte tre samlinger med fortellinger, Bestiario (1951), Final del juego (1956) og Las armas secretas (1959), som stiller ham blant de fremste spansk-språklige fortellere. Cortázar fører leseren inn i en fantastisk og ofte angstfylt verden der rom- og tidsbegrepene synes opphevet, og hvor det er vanskelig å skjelne det virkelige fra det uvirkelige. 1960 utkom romanen Los premios, en moderne allegori.

Hans mest ambisiøse verk er den filosofiske romanen Paradis, utgitt i 1966 (Originaltittel Rayuela, utgitt på norsk i 1999). Tittelen henspiller på at hovedpersonens flakkende søken etter en jordisk «himmel» minner om barnet som hopper «paradis» (rayuela) fra rute til rute. Cortázar har tatt opp temaer fra Rayuela i 62. Modelo para armar (1968). I 1973 utgav han romanen Libro de Manuel der han går inn for en sosialistisk løsning for Latin-Amerika. Han fortsatte å skrive fortellinger, samlet i Historias de cronopios y de famas (1962), Todos los fuegos el fuego (1966), Octaedro (1974), Alguien que anda por ahí (1977), Queremos tanto a Glenda (1981) og Deshoras (1983). Sammen med sin kone Carol Dunlop skrev Cortázar en praktfull reiseskildring, Los autonautas de la cosmopista o un viaje atemporal París–Marsella (1983).

Et utvalg av hans fortellinger utkom på norsk i 1970 med tittelen Seremonier. Han utgav også poesi og en rekke litterære og politiske essayer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.